- De ser jo ut som Calvin Klein-modeller!

30.06.2016 - 12:41 56 kommentarer

11.30 onsdag formiddag kom nyheten Skam-fansen har ventet på i flere uker: Isak får hovedrollen i neste sesong av den populære nettserien Skam.

Det tok ikke mange minutter før nyheten var overalt. Promovideoen, der Isak sitter i garderoben og ser på at gutta har vannkrig, ble beskrevet som homoerotisk. Fansen diskuterte ivrig på sosiale medier, noen var skuffet fordi de helst ville ha en jente i hovedrollen, men de fleste likte tanken på å skulle bli kjent med ungdomsmiljøet på Nissen fra guttas side.

Jeg jublet, det er det ingen tvil om. Venninnene mine og jeg var i ekstase, helt uten skam over at vi elsker Skam, til tross for at vi snart fyller 30 hele gjengen. Det ble likevel litt stille rundt bordet da hun ene venninna mi pauset videoen midt i Skam-guttas vannkrig og sa:

- Men jeg kan ikke huske at gutta på videregående så sånn der ut?



 

Vi andre måtte si oss enige. Joda, noen av gutta på videregående løftet litt vekter og så ekstra veltrente ut, men de aller fleste var vel ganske...gjennomsnittlige? Akkurat som oss jentene?

Da jeg tok opp tema i redaksjonen, var det mange som reagerte på samme måte.

- De ser jo ut som Calvin Klein-modeller! Dette er jo helt urealistisk, var det en som sa.

For å si det sånn: Hadde videoen vært av jenter i slutten av tenårene, som hadde vannkrig i undertøyet og viste frem sine definerte og veltrente kropper, så tør jeg vedde på at folk hadde reagert. Vi ville blitt sinte, meg selv inkludert. For dette er vi så lei av, ikke sant? Så lei av å være vitne til det umenneskelige kroppsidealet som settes for unge jenter i dag, med usunt lav fettprosent, definerte magemuskler og sprettrumpe.

Men William, Jonas og Chris setter også standarden høyt for gutta. Og hvis vi ser på de fem kvinnelige hovedrolleinnehaverne i Skam, altså Noora, Eva, Vilde, Sana og Chris, så er det liten tvil om at de ser veldig ulike ut. 



 

Ser vi derimot på gutta i teaseren til sesong 3 av Skam, så ser de nesten helt like ut: Bredskuldra, definerte og veltrente. Burde ikke det vært et tema i debatten etter teaseren ble sluppet? Eller venter vi med kroppspressdebatten til jentene står i fokus igjen?






 

Vi kontaktet Håkon Moslet i NRK P3, som ikke ville kommentere saken. Moslet sier dette er en promo som NRK står 100 prosent inne for, og som han ikke har behov for å forsvare eller forklare.

 

Made in Bangladesh

26.05.2016 - 15:14 Ingen kommentarer

Bør vi ha dårlig samvittighet for å kjøpe klær sydd til lønninger på 4 kroner timen?

Det spurte Aftenposten oss om i A-magasinet i helgen.

H&M-sjefen svarte naturligvis nei, men han fikk, kanskje noe overraskende, støtte fra daglig leder i Initiativ for etisk Handel, Per Nitter Bondevik, og Bangladesh-ekspert, Arild Engelsen Ruud.

En boikott av de såkalte «billigbutikkene» vil ikke hjelpe arbeiderne, mente de, snarere tvert imot. For jobben på tekstilfabrikken er tross alt langt bedre enn alternativet, som ofte er verre og dårligere betalte jobber, eller ingen jobb i det hele tatt.

Okei, tenkte jeg, hvis ekspertene forteller meg at jeg bare bør fortsette å handle på disse butikkene, hvorfor får jeg da en vond følelse i magen hver gang jeg gjør det?

For det gjør jeg. Og etter første sesong av Sweatshop gjorde jeg akkurat det ekspertene ber meg om å ikke gjøre, jeg boikottet. Men så kom sommeren og jeg måtte ha et skjørt som var anstendig nok til å bruke  i jobbsammenheng. Jeg var tilkallingsvikar i lokalavis og hadde ikke flust med penger, men bestemte meg for at jeg gjerne kunne betale litt ekstra hvis jeg fant et skjørt som ikke var lagd i land hvor jeg var usikker på arbeidsforholdene til tekstilarbeiderne.

Men vet du hva? Det gikk ikke. Jeg var innom de fleste butikkene nedover Karl Johan og det var det samme overalt. Made in China. Made in India. Made in Bangladesh.

Til slutt endte jeg opp med et svart, langt skjørt fra H&M til 199 kroner.

Og en vond følelse i magen.

Men nå leser jeg altså i Aftenposten at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet. At jeg hjelper til, på en måte, ved å kjøpe klærne mine på disse butikkene.

Men jeg liker det fortsatt ikke. Og vet du hvorfor?

Fordi jeg løy for meg selv. Jeg trengte ikke det skjørtet. Ikke egentlig. Jeg hadde tre fra før, og kanskje fem sommerkjoler som også hadde passet til jobb. Men jeg ville ha et nytt skjørt. Jeg ville ha enda flere antrekk å velge i, for jeg var lei av alt jeg hadde. Jeg ville oppleve den kortvarige gleden jeg får hver gang jeg kjøper meg noe nytt og fint.

Så jeg overbeviste meg selv om at jeg trengte det, og det funket. Men jeg fikk fortsatt dårlig samvittighet etterpå.

For det er kontrasten mellom meg og dama som syr skjørtet mitt som skaper den vonde følelsen. Kontrasten mellom meg, som har skapet stappfullt av klær jeg nesten aldri bruker, og dama som har sydd disse klærne, og som knapt har nok penger til mat.

Så jeg prøver å bare handle når jeg trenger noe. Men det er jo bare bullshit, for her i Norge så vet vi knapt hva «trenger» betyr. Jeg har vel kanskje aldri virkelig trengt noe?

Og det er ikke vår feil. Det er ikke vår feil at vi ble født her i Norge, så vi kan ikke gå rundt med dårlig samvittighet for det.

Men vi kan godt få litt vond følelse i magen når vi handler den femtende sommerkjolen på H&M. Det tror jeg er bare sunt.






 

Ti typer mennesker som aldri bør få lov til å kjøre kollektivtransport igjen

21.12.2015 - 14:37 78 kommentarer

1. De som ikke lar andre gå av før de går på

Dette har vi snakket om hundre tusen ganger. Minst. Men det blir som å be førsteklassinger om å ta opp matteboka før timen begynner: DE FÅR DET IKKE TIL.

Senest i forrige uke var det en familie som trengte seg på bussen i Stensberggata idet jeg skulle til å gå av. Familien blokkerte hele døra, og plutselig smalt dørene igjen, og bussen suste videre.

Jeg var på vei til vaffelsøndag hos ei venninne, var seint ute, veldig sulten og derfor litt sur. I stedet for å rope høyt, så oppførte jeg meg som en ekte, feig nordmann og mumlet aggressivt: - Dere må jo la folk gå av bussen først!

Familiens far var dessverre også en ekte, feig nordmann, og stotret forsiktig frem en unnskyldning om at de ikke så meg (jeg er 1.79 høy for faen).

 

2. De som setter seg på setet nærmest midtgangen, og lar vindussetet stå tomt

Egoistiske mennesker, tenker dere ikke på andre? Jeg driter i om du skal av om tre stopp, du setter deg innerst! 

3. De som setter seg på setet nærmest midtgangen, og setter RYGGSEKKEN sin på vindussetet

Dere er verre enn gruppe 2. Mye verre. Sett den j.... ryggsekken på gulvet, flytt dere inn et hakk og la vanlige folk få sette seg ned.

4. Folk som dytter seg fremover mot døra lenge før bussen stopper

SLAPP AV! Det er minst 40 andre som skal av på Jernbanetorget, så du trenger ikke å presse deg fram. Hvis det å ta offentlig transport er så stressende for deg at du må bryte folk i bakken på vei mot døra, så foreslår jeg at du går. Eller blir hjemme.

5. Menn som skrever

La oss være helt ærlige her. Det er jo ikke sånn at penisen din tar SÅ fryktelig mye plass at du må sitte med knærne en meter fra hverandre? Enda mer irriterende, og ikke minst fryktelig ubehagelig, er det om jeg må sitte overfor en slik skrever, og er tvunget til å ha mine pent samlede pen MELLOM hans!

TA DERE SAMMEN!




6. Foreldre som smiler unnskyldende til medpassasjerer når barna viser uakseptabel bussoppførsel

Jeg tipper du synes 6-åringen din er søt uansett? Vel, det gjør ikke jeg. 

7.  Folk som ikke har vasket seg

Orker ikke å forsvare dere. Dusj og bruk deodorant. Svetter du mye, dusjer du ofte. Så enkelt er det. 

8. Folk som spiser ekkel mat

Her om dagen var det en mor som dro opp fiskekaker på bussen, som hun serverte til sine to barn på bussen hjem. Hva skjedde med å gi sultne barn ei Mariekjeks? Går vel ikke an det nå. Blir for usunt.

Var i alle fall ingen tvil om at mor ble FRYKTELIG stolt da yngste sønn sier: «Fiskekaker er godt. Og det er sunt å spise fisk!» Hjernevasket.

9.  Folk som tar med seg hunden sin på kollektivtransport i rushtiden

Jeg liker ikke hunder, så enkelt er det. De lukter, bjeffer og er alltid våte og ekle. Jeg skjønner jo at det er praktisk for hundeeierne å ta bussen opp til marka med hunden sin, men jeg vil helst at dere går. Det er vel en del av pakka når man får seg hund, er det ikke?

10. Folk som tar med seg sykkelen sin på kollektivtransport når det er mye folk

Det er en sykkel. Bruk den.

Young woman using her smartphone on the bus. There are other people sitting on the bus in the background.
Jammen er hun flink! Sitter på vindussetet med sekken på fanget!

Den norske gentlemannen lever, han har bare modernisert seg

19.11.2015 - 13:20 56 kommentarer

«Den norske gentlemannen er død,» skriver nyhetsjournalist i Bergensavisen, Aina Fladset.

Aina er fortvilet over at mange norske menn visstnok ikke «eier et snev av manerer». Dette utsagnet baserer hun delvis på en opplevelse på bybanen, der en mann på hennes alder satte seg i et tomt sete uten å tilby henne det først.

Tenke seg til, dere! Her står hun, ung og frisk jente på 24 år, også våger en MANN å ta det tomme setet ? Rett foran ansiktet på henne!

Hvor er husmoren?

Innlegget har skapt et enormt engasjement på sosiale medier, og det er, ikke overraskende, mange menn som er fornærmet. Jeg skal innrømme at jeg sjelden er enig med fornærmede, hissige menn i kommentarfeltet (i alle fall når det gjelder kvinnesaker), men akkurat i dette tilfellet er det faktisk flere som har gode poeng. Denne karen er et godt eksempel:

«Hvor er husmora, hun som var hjemme og passet unger, vasket hus, klær og lagde middag når mannen kon hjem fra jobb?»

Mannen har et poeng, Aina. Og det er akkurat derfor jeg er nødt til å svare på innlegget ditt.

At kvinner i 2015 skal forvente at menn skal åpne dører for dem, betale restaurantregninger og tilby dem tomme seter på bussen, er faktisk akkurat like urimelig som at menn skal forvente at kvinner skal vaske huset, passe barna og lage middag hver eneste dag.

Innlegget ditt provoserte meg minst like mye som det provoserte mennene i kommentarfeltet. La meg gjøre én ting klinkende klart:

JEG VIL IKKE AT MENN SKAL BEHANDLE MEG SOM EN PRINSESSE!

Don åpner døra for Betty, men ligger med sekretæren. Akkurat som en ekte 50-talls-gentleman.

Gratis middag som egentlig ikke er gratis

Aina refererer til sørstatene i USA, til «et univers hvor bildører åpner seg, jenter uten unntak går inn i et rom først og restaurant-regninger bare forsvinner i løse luften». Denne oppførselen synes hun ikke hun finner hos de fleste norske menn.

«Ikke kom her med en unnskyldning om likestilling,» skriver Anja videre.

Og det er da jeg kjenner jeg blir ordentlig provosert! For jo, visst f... skal jeg snakke om likestilling.

Si meg, Aina: Hvordan står det til med likestillingen i sørstatene? Jobber damene full stilling? Tjener de like godt som menn? Hvem har hovedansvaret for barn og hus?

Norge er et av verdens mest likestilte land, melder NRK. Det viser rapporten Global Gender Gap, utført av World Economic Forum.

USA ligger på 28. plass, etter å ha falt åtte plasser ned.

Én ting er sikkert: Jeg betaler gladelig restaurantregninga hver eneste gang, hvis det betyr at jeg kan jobbe fulltid, tjene like godt som mine mannlige kollegaer OG slippe å ta husvasken selv hver eneste fredag.

20 år etter den påspanderte middagen

Jeg har ikke bodd i sørstatene i USA, så jeg kan ikke uttale meg om hvordan det er å være kvinne der. Men jeg har bodd i London i seks år, et land som for øvrig ligger på 18. plass på listen over verdens mest likestilte land, altså langt etter Norge, men fortsatt godt foran USA.

Der var det også mange menn som åpnet dører, betalte regninger og lot damene gå inn i rommet først.

Jeg ville ikke være sammen med noen av dem. Og vet dere hvorfor?

Fordi jeg så hvordan damene deres hadde det 20 år etter den første påspanderte restaurantmiddagen. Jeg så hvordan de hadde det da de satt der med tre barn i et flott hus i utkanten av London. Jeg så at de var tvunget til å jobbe deltid, fordi skolene hadde foreldremøter midt på dagen (det var jo så praktisk siden de fleste mødrene var hjemmeværende) og fordi deres inntekt utgjorde knapt en tusenlapp mer enn barnehageavgiften.

Det var jo mer praktisk for dem å være hjemme, ikke sant? Så kunne mannen, som på dette tidspunktet tjente godt over én million, ta seg av jobbingen.

Det var bare én ting som ikke var fullt så praktisk. Nemlig at de ikke hadde råd til å skille seg, skulle de ville det. For det var mannen som eide nesten alt, mannen som tjente alle pengene og mannen som hadde oppspart pensjon.

Så da måtte de bare bli.

Men heldigvis fikk de gå først inn i rommet når de var i pene selskap.

Gentlemannen lever i beste velgående

Sånn vil jeg ikke ha det. Ikke nå, og ikke om 20 år.

Derfor har jeg funnet meg en moderne gentlemann. For den norske gentlemannen er ikke død, Aina. Han har bare modernisert seg.

Den norske gentlemann er nemlig en fryktelig opptatt mann. Han vasker badet, henter barna i barnehagen og lager middag, samtidig som han hugger ved, bærer de tyngste bæreposene og spanderer romantiske middager i ny og ne, bare for å være snill.

Jeg ser mange slike menn hver eneste dag. Og vet du hva? De blir slitne de også. Spesielt etter en lang dag på jobb.

Så hvis den moderne gentlemannen rekker å sette seg på det tomme bussetet før meg, så unner jeg ham det.



Betty får i alle fall påspandert middag.

Vil du eie bildene dine? Ikke del dem på sosiale medier

02.11.2015 - 14:32 9 kommentarer

Nyheten om at Snapchat eier bildene våre har opprørt en rekke mennesker denne helgen. Egentlig burde det verken vært overraskende eller opprørende for noen, men det er det altså. De har nemlig helt glemt at vi har vært gjennom dette før. Likevel omtales det som en «sjokk-oppdatering».

Så nå er folk sinte. De har sett på Snapchat som en gavepakke, der de kan følge Bieber, se morsomme videoer og sende naken-snaps. Alt var liksom lov i en verden der bilder og videoer har en levetid på maks 10 sekunder.

Nå er ikke Snapchat en gavepakke mer. Folk har nemlig innsett at det (naturligvis) ikke er helt risikofritt å «snappe» alt man kommer over. Så de avinstallerer, og bestemmer seg for å gå tilbake til Instagram. Nå skal ingen få gleden av å få tilsendt femsekundersbilder av maten de spiste til middag eller ungene som danser på stuegulvet. Sånn må det bli.

Husker dere ikke at vi har diskutert dette før? Det var nemlig samme styret da Facebook kjøpte Instagram, og endret brukervilkårene slik at de offisielt eide alle Instagram-bildene. Da ble folk like sinte, like opprørte og like sjokkerte. Aldri mer skulle de legge ut bilder av barna sine, for de kunne jo bli misbrukt! Aldri mer skulle de dele nydelige bilder fra naturen, for Facebook kunne jo bare bruke de i reklamer uten å betale en krone!

Tenke seg til!



Hva med å tenke litt nytt denne gangen? Hva med å innse at ALT som deles på sosiale medier er utenfor din kontroll? Hva med å heller lære seg til å vurdere nøye hva man legger ut, slik at man slipper å være urolig for å ha delt for mye?

Snapchat var nok for mange et sted der det var lov å dele litt ekstra. Det man vurderte som upassende innhold på Facebook eller Instagram, var lov å dele på Snap. Der forsvant jo alt etter få sekunder, og man kunne selv bestemme hvem som skulle se det. Derfor var vi litt mer ukritiske, ikke sant? Det var jo bare gøy!

Når vi nå får vite at Snapchat faktisk kan gjøre hva de vil med disse bildene, så sprer uroen seg. Og mens tenåringen kanskje angrer på et par nakenbilder, så stresser trebarnsmoren med at badebildet av treåringen kan havne i uønskede hender.

For å si det sånn: Jeg unnskylder tenåringen lenge før jeg unnskylder trebarnsmoren. For nå kjenner jeg faktisk at det er på tide å si ifra.

Nei, jeg har ikke barn. Nei, jeg vet ikke hvordan det er å være så stolt av et annet menneske at man nesten sprekker. Nei, jeg vet ikke hvor lyst man da har til å dele denne stoltheten med andre.

Men jeg vet dette: Deler du bilder av barna dine på sosiale medier, så tar du en sjanse.

Jeg vet også at barn opplever foreldres Facebook-deling som tidvis slitsomt og flaut, og Datatilsynets Guro Skåltveit mener foreldre bør være kritiske til hva man legger ut og alltid spørre barna om lov. Jeg spør meg selv om hvilke forutsetninger en 9-åring har for å kunne ta det valget, men anbefalingen fra ekspertene er altså at man skal spørre.

I lys av det jeg vet, så har jeg et helt nytt forslag: Ikke del bilder av barn. Ikke av naboens, ikke av bestevenninnas og ikke av dine egne.

For det er ditt ansvar som voksen å sørge for at disse bildene ikke blir misbrukt. Og så snart bildene er ute på sosiale medier har du ikke mulighet til å følge opp det ansvaret.

Så snart bildene er ute på sosiale medier er de nemlig ikke dine mer.

 

«Ser ikke ut som hun svelger sperm...»

21.08.2015 - 14:32 79 kommentarer

I går møtte jeg ei jente på 18 år. Hun skriver en relativt stor blogg med rundt 5.000 daglige lesere. Nesten hver dag får hun kommentarer på bloggen sin om at hun er stygg, altfor tynn og ekkel. Det har hun fått i fem år.

Jeg møtte også en 21-åring. Hun heter Annsofi Pettersen, noen av dere husker henne kanskje fra X-factor i 2010? Hun har fått høre at hun er ei oppmerksomhetssyk hore, at hun skal brenne i helvete og at den mørke sangstemmen hennes må komme av at hun har vokst opp i et hjem med mye alkohol.

Heldigivis er det noen som gjør noe. Kari Traa har nemlig startet en ny kampanje, som heter #NoTrollCanBreakMe. Hun har fått med seg disse to jentene, og seks andre, på laget. Sammen skal de gå til krig mot nettrollene. De skal vise trollene at de ikke lar seg knekke, at de er sterkere og at ingen skal fortelle dem at de ikke er bra nok - i alle fall ikke fremmede mennesker som gjemmer seg bak «anonym» i kommentarfeltet.

Jeg gikk fra intervjuet med en vond følelse i magen. Så kom jeg til kontoret og skrev saken «Kari Traa vil jage nettrollene til skogs», der jeg fortalte jentenes historie. Det tok cirka 30 minutter før vi måtte stenge kommentarfeltet.



Jeg blir så sint! Hvem er disse menneskene?! Hva er det dere har opplevd som gjør at dere må oppføre dere sånn?

Så feige dere er, som gjemmer dere bak falske navn. Med unntak av deg da, Børre Tafsemester Bjerkland, som faktisk opererer under eget navn (og et sjarmerende mellomnavn, som jeg går ut ifra at du har funnet på helt selv).

På profilbildet ditt ser jeg at du står sammen med det jeg går ut ifra er familien din. To små jenter. Jeg vet ikke om det er døtrene dine, men jeg vil tro de er i familie med deg på ett eller annet vis. Det er da jeg slutter å være sint, og bare blir lei meg.

For Tafsemester Bjerkland: Hva hadde du gjort om noen kom med slike kommentarer til dine jenter? Hva hadde du gjort om en middelaldrende, vilt fremmed mann beskyldte de for å lyve om noe så vondt? En fremmed mann som sa at jentene bare ville ha oppmerksomhet, når de egentlig prøvde å kjempe for en god sak?

Hva hadde du gjort om en av jentene ble kalt stygg, ekkel og feit hver eneste dag på nettet? Ville du sagt: «Jaja, vennen, han som skrev det fikk sikkert litt adrenalinkick, det må være lov. Vi må få lov til å kose oss litt vi menn og.»

Du kan forøvrig droppe uttrykket «såkalte nettrollingene», Tafsemester. For det første er det feil, det heter nettroll. For det andre er det ikke noe «såkalt», det er reelt. De finnes overalt, og du er en av dem.

Mange går igjen

Jeg har nemlig sett deg før, Børre Tafsemester Bjerkland. Mange ganger før.

Etter kun seks måneder i Nettavisen er det faktisk ganske mange jeg kjenner igjen. Dere kommenterer ofte på de samme sakene, og de som omhandler kvinner er blant favorittene. For dere hater kvinner, ikke sant? Hater jenter som har selvtillit til å rope litt høyere, til å vise seg frem eller komme med sin mening. Da rister dere av sinne i den mørke kjellerstua dere sitter i, før dere hamrer løs på tastaturet for å sette oss på plass.

Dere var der da Romerikes blad skrev om Ida, som blogget som sexlivet som småbarnsforeldre. En 24-årig kvinne som skriver om sex! Hvordan våger hun?!

«Ser ikke ut som hun svelger sperm...» (kommentert av «Børre Tafsemester Bjerkland»)

«Merkelig hvor stor trang de fleste kvinner har for å vise fit....a. Kvinnegruppa ottar har en lang vei.» (kommentert av «Ballalaika»)

«La meg utfylle: Nettavisen er dessverre skjemmet av kvinnelige hjernedøde bloggere og kvinnesentrert, østrogenmasurbasjon opp og ned i mente! Ja, dere kan lære litt av våre nye landskvinner...» (kommentar av «Stayhard»)

Jeg kunne fortsatt i mange dager. Kunne kommet med hundrevis av eksempler på en rekke forskjellige artikler. Jeg jobber tross alt for et kvinnemagasin, så jeg ser mye.

Mener de fortjener det

Veldig ofte må vi bare fjerne kommentarfeltet. Spesielt i saker som omhandler kvinner.

Jeg har jo fått høre det selv også. På min tidligere blogg fikk jeg høre at jeg var dum, blond, stygg og grusom - alt på samme tid.

«Jeg håper AIDS eller lignende tar livet av deg,» skrev en. Da lo jeg bare. Men samme kveld gikk jeg litt fortere hjem fra bussholdeplassen, og før jeg la meg sjekka jeg at døra var låst tre ganger. 

Jeg skjønner at man som kvinne blir redd for å mene ting. Man vet jo hva som kommer fra nettrollene. Jeg vet at Tafsemester Bjerkeland mener at de som stikker seg frem bør tåle slike kommentarer. Det har han sagt til VG.

- Er folka voksne og stikker hue fram, tenker jeg at de tåler det og fortjener det, sa Tafsemesteren.

Hun 18-åringen som jeg møtte i går mener noe helt annet. Hun sliter med spiseforstyrrelser, depresjoner og sosial angst på grunn av kommentarer fra mennesker som mener hun fortjener det - bare fordi hun har en blogg.

Se dere i speilet, nettroll. Ta innover dere at dere ødelegger andres liv og skam dere.

Skam dere resten av livet.

Tja... ungen var vel sulten, da?

12.08.2015 - 14:15 Én kommentar

Saken om amerikanske Jessica som ammer både sønnen og sønnens lekekamerat har nådd Norge. Hele verden har klikka, enten fordi de synes det er kjempeekkelt eller fordi de synes det er fantastisk (og mener alle som sier æsj er trangsynte idioter).

Den umiddelbare reaksjonen hos de fleste i redaksjonen var cirka sånn:

- ÆSJ! Så jævlig ekkelt! Ammer hun andres barn?

- Herlighet, det er IKKE innafor! Æsj!

- Hvis noen hadde amma min unge hadde jeg klikka!

Min reaksjon, derimot, var cirka sånn: - Tja...ungen var vel sulten, da?

Sult = breakdown

Nå skal det sies at jeg respekterer sult mer enn gjennomsnittsmennesket. Jeg takler ikke å være sulten, rett og slett. Først får jeg vondt i magen, så blir jeg kvalm, deretter begynner jeg å skjelve, så får jeg hodepine og helt til slutt så ser jeg knapt hvem som står fremfor meg. Jeg er i tillegg skjeløyd, så det ene øyet glir helt ut i løpet av få minutter. Så kommer tårene.

Nå har jeg ingen barn selv, og innser at det kanskje er derfor jeg har et så avslappa forhold til amming. Jeg forbeholder meg derfor retten til å fullstendig endre mening etter jeg selv eventuelt får barn. Dette med amming skal jo være en veldig intim opplevelse, har jeg hørt, og da kan det jo plutselig hende at jeg absolutt ikke vil dele den med andre når det er mitt eget barn det er snakk om.

Men instinktivt så tenker jeg at det ville vært OK å amme barnet mitt i et tilfelle der:

1. Barnepasser var en nær venninne eller en av mine søstre.

2. Barnet hadde grått og hylt av sult relativt lenge.

3. Barnepasser hadde prøvd med flaske/grøt, men barnet nektet å spise det.


For ungen er det jo sånn at mat er mat. Det er jo bare for oss voksne at dette eventuelt blir skikkelig ekkelt.

Jeg ville naturligvis ikke gitt ungen min til en halvskitten uteligger med puppen ute på Karl Johan. Ei heller ville jeg i tide og utide oppfordret andre til å amme mine barn mens jeg var en liten tur på SATS. Men jeg brekker meg ikke ved tanken på at andre skulle ammet babyen min.

Mat er mat, og sex er sex

Mødrene i redaksjonen mener jeg er helt tullete. Én av de mente at hvis jeg kunne si at «mat er mat», så kunne hun si at «sex er sex».

- Altså, det blir jo det samme som om at jeg skal ha spist lunsj med kjæresten din, for så å komme til deg etterpå å si: Du, jeg og typen din drakk litt kaffe, men så fikk han så fryktelig lyst på sex! Så jeg sa bare at «jaja, du får putte den inn ei lita stund, da». Det var jo ikke noe annet å gjøre, han hadde SÅ lyst på sex! Etterpå roa han seg veldig altså, sovnet med én gang.

Så vi ble ikke helt enige. Men én ting er jeg i alle fall sikker på etter å ha hatt denne diskusjonen: Jeg ville ALDRI ammet noen andres barn uten å spørre. Da kan jeg jo risikere at de forfører kjæresten min som hevn.

 

Maten du absolutt bør spise

03.07.2015 - 14:20 34 kommentarer

Denne uken skrev treningsblogger Cornelis Elander et innlegg om «maten du ikke bør spise». Jeg er veldig imot slike fyfy-lister når det kommer til mat, og mener de kun bidrar negativt. Vi vet alle innerst inne hva man bør spise mest av, og hva man bør vente med til helga kommer. Likevel trenger vi tilsynelatende at bloggere forteller oss hva som er forbudt å spise. 

For å ha én ting sagt før vi begynner: Cornelis er uten tvil en mann som kan mye om trening. Dette er absolutt ikke et personlig angrep på Cornelis, som jeg har hørt at er både flink og hyggelig, men mer et forsøk på å minne dere om hva mat egentlig er:

Noe veldig, veldig godt.

Les også Silje Bjørnstads sitt innlegg om saken: Vær så snill, dropp maten-du-aldri-bør-spise-maset



Fikk litt godteri hver dag

Jeg var 19 år før jeg visste hva karbohydrater var. Hjemme hos oss spiste vi likevel alltid sunn, variert mat. Vi snakket bare aldri om det.

Vi fikk litt godteri hver dag til barne-TV, spiste potetgull på lørdagene og masse pølse når vi grillet i skogen. I skogen var vi forøvrig nesten hver eneste søndag, enten til fots eller på langrennsski, så jeg tror ikke mamma bekymret seg så voldsomt for de pølsene. En bit sjokolade fikk vi også (og da snakker jeg ikke om den dustete mørke sjokoladen det oppfordres til «å nyte» i dag).

Alt dette gikk kjempebra. Vi spilte håndball, fotball, badminton og masse slåball i gata. Verken søstrene mine eller jeg var overvektige.

- Du har lagt på deg!

Den dagen jeg lærte hva karbohydrater var, ble livet litt kjipere. Jeg hadde akkurat backpacket jorda rundt og fikk fortalt av en teit kollega at jeg hadde lagt på meg. Men jeg var lykkelig, forelska i verden (og i en fire-fem gutter jeg hadde møtt på turen) og mente han tok feil.

Likevel tenkte jeg at jeg måtte prøve å unngå disse karbohydratene fra nå av. For de var jo ikke bra for meg, fikk jeg høre. 

I tillegg lærte jeg at pølser var fulle av dritt, og at man i alle fall ikke måtte spise pommes frites for det var FRITERTE KARBOHYDRATER! Og da ble man i alle fall tjukk.

Da jeg flytta til London som 21-åring løp jeg masse på tredemølla, spiste kyllingfilet og drakk «vodka, lime and soda» på byen (akkurat som Nicole Scherzinger, og vi vet alle at hun er kjempetynn). Det funka jo forsåvidt fint, men det var ikke det jeg tenkte mest på. Jeg tenkte mest på at jeg skulle ønske at jeg aldri hadde lært hva karbohydrater var. Fordi plutselig visste jeg hvor mange kalorier det var i et glass appelsinjuice også. Eller om røde eller grønne druer var «sunnest». Og det var informasjon jeg ikke trengte.

Du lever bare én gang

Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg innså at friterte karbohydrater faktisk er veldig godt. Og at livet er kort, og at man innimellom bare må slappe skikkelig av og spise litt pommes frites og burger. 

Så kjære Cornelis Elander, det er mulig du følger disse reglene. Det er mulig du aldri spiser pommes frites, burger og sjokolade. Men da synes jeg faktisk synd på deg.

For du skriver ikke at dette er mat man skal unngå når man ønsker å gå ned i vekt, altså i en begrenset periode. Du skriver heller ikke at dette er mat man bør begrense inntaket av. Nei, du skriver at dette er 10 ting du mener man ALDRI skal spise eller drikke.

Pommes frites, potetgull, burger, pølser, alkohol, brus, saft, bensinstasjonboller, sjokolade (med unntak av én bit mørk sjokolade innimellom) og riskaker (?!). 

Fem spørsmål til Cornelis

Alt dette vil du at vi skal unngå. Hele tiden. Og da har jeg bare fem spørsmål til deg:

1) Har du aldri drukket øl i sola i Barcelona med bestevennene dine? Ingenting kjøler ned som en iskald pils. Kanskje tar man litt for mange øl, til og med. Bare fordi man har det så hyggelig.

2) Har du aldri spist sjokolade i sofakroken sammen med kjæresten din på en vinterdag? Og jeg mener skikkelig sjokolade, sånn med masse sukker!

3) Har du aldri sittet på en pub søndags formiddag med de du liker aller best og spist en skikkelig greasy burger med pommes frites? Fordi når man har hatt det skikkelig gøy på byen, da trenger man en burger. Også trenger man vennene sine, slik at man sammen kan komme frem til hvem det var som var dreit seg ut aller mest kvelden før. Så ler man litt av det.

4) Har du aldri vært så sulten at du tror du skal grine, men så kommer du på at du har en pose potetgull i skapet? For jeg lover deg, INGENTING smaker så digg som potetgull da!

5) Har du aldri vært på skitur med fine folk og grillet pølse rundt bålet? Kanskje tar man seg en øl til og med. Litt sjokolade også.

Cornelis, jeg oppfordrer deg til å prøve disse tingene. Fordi mat er ikke fyfy. Det er ikke noe man må kontrollere, passe på eller være redd for. 

Mat er først og fremst noe veldig, veldig godt.

 



 

Legg bort mobilen, jeg vil ha matro!

25.06.2015 - 10:12 16 kommentarer

Så satt vi der da. Endelig var vennegjengen samlet! Maten på bordet, vin i glasset og stemningen på topp.

Men så kom iPhonen på bordet. Ikke bare én, men fem.

 - Jeg bare MÅ legge ut dette på Instagram. Se hit, da!

- Neeeei, jeg ser tjukk ut der! Ta et nytt et!

- Vent litt da. Okei, jeg er klar. Smiiiiil! Nå da? Det ble vel fint? 

- Ja, mye bedre! Men du, ta et med min mobil også da!

- Og min!

- Og min!

- Skulle vi kanskje fått noen til å ta bilde av oss alle?

 


Fem minutter senere. Jeg er sur. Maten er litt kald. Litt kald bare fordi vi skulle dokumentere pizza og vin med jentene på Instagram. Men okei, nå skal vi i alle fall spise.

 - Vent litt, folkens. Jeg skal bare ta en snap!

- Ja, jeg også! Må legge ut på My Story.

- Kan du ta med min også?

- Hvor er kelneren? Han må ta et bilde til av oss alle.

- Vent litt, har noen litt solpudder? Jeg ser bare såååå bleik ut!

- Nei, du er kjempefin! Men jeg har hvis du vil ha altså?

- Ja, gjerne! 16 likes på Instagram-bildet mitt, lurer på om Peder kommer til å like det?

- Herlighet, hvor er han kelneren? Jeg er sulten, jo!

- Ja, men vi må ta bildet først. Kleint å sitte med munnen full av mat!

Og DER klikker det for meg.

- Nå er det nok! DET MÅ DA GÅ AN Å FÅ LITT MATRO HER!

Som sagt: Maten er på bordet, vinen er i glasset, men stemningen? Stemningen har falt 15 nivå. Hvorfor?

Fordi alle var så inni h...... opptatt med å vise hele verden hvor fint vi hadde det, i stedet for å bare kose seg i øyeblikket.

Jeg orker ikke mer! Nå må det gå an å bare være lykkelige, uten at alle andre skal vite det! 

Tar hele kvelden

Folkens, det er nok nå. Jeg sletta meg fra Instagram fordi jeg ikke orket mer. Orket ikke flere masete skrytebilder om #verdensbestekjæreste, #rødtiglasset, og #balsamforsjelen.

Men så kom Snap Chat. Jeg forbyr fellessnap av kjedelige måltid, vinglass i sola og barn som spiser frokost, men likevel kommer jeg meg ikke unna det. Fordi alt rundt meg skal dokumenteres hele tiden. Fordi jeg opplever til stadighet at fine øyeblikk blir ødelagt av at folk skal vise frem alt til resten av verden.

For det er ikke bare bildet som skal tas. Oh no! Etterpå skal det legges på filter, så skal det deles, vurderes på nytt, tagge folk og deretter finne på en snasen, casual kommentar. En kommentar som sier at «hey, vi er kule og avslappa. Dette gjør vi hver dag. Livet er så digg, ass. Vi brukte i alle fall ikke gode TI MINUTTER på å finne ut hva vi skulle skrive her».

Deretter må vi vente. Vente på å finne ut hvor godt likt vi er. Hele kvelden sjekkes telefonen. 20 likes. 40 likes. Shit, du har 80 likes! Herregud, dette går veien!

Først når det nærmer seg midnatt, og folk endelig har fått tømt de vinglassene, kan vi slappe av.

For da vet alle endelig at vi har det kjempefint. Og når mange nok er misunnelige, da kan vi også ha det bra.



Om meg

07.05.2015 - 14:15 Én kommentar

Hei!

Jeg heter Kjersti, er 27 år og jobber som journalist for Side2 i Nettavisen.

Som journalist får jeg heldigvis engasjert meg i fryktelig mye, noe som resulterer i at jeg har en mening om det aller meste. Det tenkte jeg at jeg skulle dele med dere her på bloggen.

Her vil dere aldri få «outfit of the day» eller interiørtips, ikke fordi jeg hater det, men fordi jeg ikke har noe å komme med. Men jeg lover dere humor, engasjement og masse meninger, og det skal du heller ikke kimse av.

Jeg snakker hele tiden (på trøndersk), roper av og til og spiser sykt mye mat innimellom slagene.

Nå avslutter jeg bare med et uglamt bilde av meg selv:




 

 

Ny blogg!

30.04.2015 - 11:41 Ingen kommentarer

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

hits