hits

Dating i 2017: Kul og avslappa

Fem dager etter at de mttes frste gang, brt de med hver sin forlovede og giftet seg.

Setningen kommer fra Nettavisens portrettintervju med Vendela Kirsebom i helgen. Det er snakk om Vendelas mormor, som p 1930-tallet traff sin store kjrlighet i England. De brukte alts fem dager. Fem dager p skjnne at dette her, det m vi satse p. Fem dager fra de mttes til de var gift. 

Jeg lo hyt. For hva fr egentlig vi single mennesker gjort p fem dager i 2017? Hvis du treffer en person du liker sykt godt p lrdag, hva har du egentlig foretatt deg innen torsdag?

Lagt til vedkommende p Facebook? Likt et Instagram-bilde? Kanskje sendt en kort, men gjennomtenkt, melding der du frst og fremst srger for virke kul og avslappa og ikke altfor keen?

Jeg sier som Sissel Gran i podcasten Kjrlighetspodden: Trenden n er vre avslappet. Veldig kul, tilbakelent. Dette betyr ingenting for meg. Spiller ingen rolle om han sender et signal eller ikke. Jeg har S MYE annet i livet mitt som er s viktig, jeg.. Det er jo det motsatte av det man br gjre hvis man vil ha en kjreste! Det er jo ikke rart dere ikke finner noen! Det er jo helt gal fremgangsmte!

Sissel Gran har jobbet som parterapeut i 38 r. Meget mulig hun har litt greie p akkurat dette med finne kjrligheten. Likevel har vi nok tenkt fortsette i samme stil, vi som er single i 2017.

Vi skal sveipe, date, one night stand'e, tekste, like, slette Happn - og laste den ned p nytt uka etter. Vi skal ligge med hverandre uten f flelser, vi skal date 2-3 stykker p samme tid og vi skal hele tiden forholde oss til hverandre med en viss avstand. Og s skal vi avvise hverandre over helt latterlige rsaker, og s skal vi bli avvist selv uten skjnne hvorfor - og late som vi ikke bryr oss. 

S tar vi et kvarters pause hver sndag, kryper sammen i sofaen, tar et glass rdvin og sier herregud, hva om jeg aldri finner noen?

Men det gr over. For p mandag fr vi fem nye matcher p Happn, og blir s positive at vi laster ned Tinder i samme slengen. Avtaler to nye dater til helga, for en av de kommer vi garantert til avlyse. Har litt fylleangst, riktignok, fordi vi l med eksen i helga, men lover dyrt og hellig at vi aldri skal gjre det igjen. Orker ikke ta tak i den egentlige rsaken til at man gr tilbake til eksen annenhver helg, for det er ubehagelig tenke p, og det liker vi ikke.

Tenker litt p den personen vi egentlig liker godt, men som vi er s redde for bli avvist av at vi bestemmer oss for bare la det ligge. Er fort gjort bli desperat hvis man skal vre for p, og det vil vi ikke. Tolker det faktum at vedkommende ikke har likt det siste Instagram-bildet vrt som at vedkommende ikke er interessert, og konkluderer derfor med at det ikke er vits i si noe om at hei, jeg liker deg egentlig kjempegodt. Det kan jo hende at vedkommende ikke liker deg p samme mte, og da er det best late som ingenting. Skal man vre kul og avslappa, m man i alle fall ikke si ting som de er. Dette handler overhodet ikke om at vi er redde for bli avvist, alts, for det takler vi helt fint.

Tror vi, i alle fall. For det er nemlig svrt viktig i 2017, dette med vre helt kul nr man blir avvist. Det var noe av det frste jeg fikk hre da jeg ble singel for snart to r siden. Forbered deg p at alle gutter dater masse damer samtidig, s du blir fort valgt bort til fordel for en annen, sa venninnene mine. S det har jeg prvd lre meg, uten srlig hell. For hvis jeg liker noen skikkelig godt, s sier jeg det gjerne. Ikke p en kul og artig mte, selvsagt, men jeg sier det i alle fall. Og hvis han ikke liker meg like godt, blir jeg dritlei meg. Og det ser bde han og alle andre, s da er jeg en drlig singelperson i 2017. For vi jenter skal vre independent og ha s mye gjre p jobb og snn, at vi skal i alle fall ikke vre lei oss over at en gutt ikke liker deg like godt som du liker han. 

For ikke lenge siden ble ei venninne ghostet (google it) av en fyr hun hadde vrt p fire Tinder-dater med. Sist gang hun s ham, hadde han overnattet og hun hadde tatt p seg en pysjbukse med tegneseriefigurer p da de skulle sove. Etter ha analysert hvorfor han plutselig sluttet svare henne, kom hun frem til at det mtte vre pysjbuksa. Hun var lei seg, men latet naturligvis som om det var helt uproblematisk at han plutselig ikke svarte p melding.

Det verste er at vi andre kunne ikke si helt sikkert at hun tok feil. For i 2017 kan det faktisk vre pysjbuksa. 

Under flger en liste over rsaker til avvisning blant min nrmeste omgangskrets i lpet av det siste ret. Noen har vi selv brukt som rsaker til avvise, mens andre har vrt brukt mot oss: 

1. Lut holdning 

2. Stygg tatovering

3. Ikke mastergrad

4. For mange skrivefeil

5. Drlig klesstil

6. Kjedelig p melding/svarer for sent

7. For lav 

8. Var strre enn antatt fra Tinder-bildene

9. Var for gira for tidlig

10. Likte ikke g tur i skogen

I enkelte av disse tilfellene rakk man aldri g p en frste date engang. Andre ganger ble begrunnelsen gitt etter 1-2 dater. 

Noen av disse rsakene er det jeg selv som har oppgitt. Det er flaut se det svart p hvitt. 

Men for min egen del s vet jeg at ingen av disse tingene er viktig om jeg liker fyren godt nok. Hvis jeg kjenner p skikkelig fin kjemi, alts hvis jeg kjenner at her er det virkelig noe, da kan han i grunnen skrive jeg gleder meg kjempe mase til helga p en kjedelig melding hver eneste dag. 

Problemet er jo bare at man treffer en snn fyr cirka hvert fjerde r. Etter min beregning m jeg derfor vente til 2020. Men da skal jeg faen meg si helt vilt tydelig fra: JEG LIKER DEG.

Blir vel avvist, da. Ref rsak 9.

PS: Har du hrt p podcasten vr? Der diskuterer vi en rekke morsomme tema, som at singelpanikken slr inn nr man fyller 30, at man maks kan ligge sammen to ganger fr jenta vil noe mer og at menn har lavere terskel for sympatiligg enn damer.

Jenter, vi m ta oss sammen!

Jeg har vokst opp med foreldre som ofte ba meg om ta meg sammen. Orket jeg ikke gjre lekser? Mtte ta meg sammen. Ville jeg ikke spise opp risengrynsgrten min? Det var bare ta seg sammen. Hadde ikke lyst til g p skitur? Ville ikke spille innebandy i gymtimen fordi jeg var s drlig i det? Kjedet meg p hyttetur med familien? Mtte bare ta meg sammen, sa mamma.

Jeg ble selvsagt sinna. Og fortvilet. For det er faen s irriterende bli bedt om ta seg sammen nr man ikke har lyst til det.

I voksen alder har jeg forsttt at dette med be folk om ta seg sammen, ikke alltid er like populrt. Og det er klart, man fremstr verken som spesielt forstelsesfull eller empatisk om man som svar p en venninnes problem, helt enkelt sier: Du m ta deg sammen.

S jeg gjr det ikke s ofte. Men i akkurat dette innlegget, gjr jeg et unntak. For etter en lang sommer foran datamaskinen p jobb, der jeg har skummet gjennom hundrevis av artikler om alt som opptar folk p sommeren, s m jeg faktisk si fra.

For jenter, det er p tide at vi tar oss sammen.

Det er alts sommer. Snart august. Jeg har hatt en fin ferie s langt. Jeg har badet mye, gtt fine turer i marka, vrt p telttur, spist is, drukket IPA i sola, lekt med neven min, spist sinnsykt mye god mat og fylt 30 r.

Jeg har egentlig gjort ganske mye med tanke p at jeg bare har vrt hjemme. Men s er det ogs ganske mye jeg ikke har gjort:

Jeg har for eksempel IKKE grtt i prverommet fordi Fjllrven-shortsen jeg prvde p meg i forgrs i strrelse 40 var for trang over rumpa. Jeg har heller ikke diskutert dette med vennene mine eller skrevet om det p sosiale medier. Noe irritert ble jeg jo, men det gikk over.

Jeg har ikke tatt bilder av meg selv i ulike positurer i undertyet og lagt ut p Instagram for vise hvor lett det er se stram og veltrent ut p bilder, slik at alle andre jenter som ser p Instagram-bilder av jenter i undertyet skal kunne slappe av.

Jeg har heller ikke lagt ut bikinibilder av meg selv p Facebook for vise verden at det er helt greit ha p seg bikini selv om jeg ikke er tynn.

Ei heller har jeg publisert blogginnlegg om at jeg er fornyd med kroppen min som den er.

Og s har jeg ikke skrevet noe p Facebook om at nei, kroppen min er ikke perfekt. Men jeg er #branok.

Men det er det mange andre som har gjort! Sara har fortalt oss hvordan man trikser seg til se bedre ut p Instagram - og hun er langt fra den frste. Katy har fortvilt over at strrelse 38 kan variere s voldsomt fra bukse til bukse, og ftt oppmerksomhet i en rekke nettaviser for det. Sonny har klikket over bikinistrrelser og Emily har delt sin frustrasjon over at en genser som skal vre i strrelse 44 ser ut til passe henne - selv om hun er en strrelse 38.

I tillegg skrives det i mengder om sommerkroppen. Enten det er tips for oppn sommerkroppen, innlegg fra jenter som tilsynelatende hever seg over hele begrepet eller artikler om kvinner som viser frem det de kaller en ekte sommerkropp - alle varianter finnes der ute. Og uansett vinkling, det handler om det samme. Vi snakker fortsatt om kropp. Kropp, kropp og atter kropp.

Og ja, jeg kaster stein i glasshus her n. For det er jo vi journalister som gir alt dette spalteplass, og Nettavisen er i aller hyeste grad med p det. Forklaringen p hvorfor vi skriver s mye om kropp er, etter min mening, todelt: Frst trodde vi kanskje at alle disse kroppspositive artiklene, som handler om elske kroppen sin som den er, skulle bidra positivt. Rett og slett vre en motvekt til kroppspresset. Kanskje har de ogs vrt det p noen mter. Men fokuset p kropp har bare blitt strre, s vi har ikke lykkes. Den andre forklaringen er helt enkelt at folk elsker lese om kropp. Og s lenge folk vil lese, kommer andre til skrive. Snn er det bare.

Jeg sier ikke at vi skal slutte ta kroppspresset p alvor, eller at vi skal slutte snakke om de vanskelige tingene rundt kropp.

Men jeg foreslr n at vi skal skifte fokus. Jeg er nemlig helt overbevist om at kroppspresset ikke blir mindre av at vi, nrmest utelukkende, fokuserer p kropp.

Kan vi ikke snakke om noe annet, jenter? Om ferieturer til Barecelona, sommerlter vi liker og bker vi har lest? Om fjellturer, god mat vi har spist, gutter vi har gtt p date med og morsomme ting som har skjedd p byen?

For vi jenter er s utrolig mye kulere, smartere og tffere enn dette!

Kan dere se for dere en mann skrive et langt og sint Facebook-innlegg om en jakke i strrelse large p Zara som var for liten, til tross for at han vitterlig hadde jakker hjemme i strrelse medium og aldeles ikke s p seg selv som en large? Ser du noen gang menn vise frem magen i seks ulike positurer, bare for vise verden hvor avgjrende det er med riktig lys og vinkling p Instagram-bilder? Og hvor ofte skriver menn om ekte kropper p Facebook?

Vi jenter trenger ikke gjre det vi heller! For hvis vi ikke skriver, snakker eller leser om kropp hver bidige dag, s tenker vi kanskje litt mindre p det ogs. Og da kan vi tenke mer andre ting.

S kjre jenter, vreng av dere den jvla shortsen som ikke passet, logg av Instagram og kom dere ut i sola. Det er sommer ute.


 

Hemmeligheten bak et langt og godt ekteskap

Det er ikke ofte vi skler med bobler i familien min. Mamma og pappa er ikke champagnefolk. De er mer kaffe p verandaen med noen psmurte Kornmo-kjeks-type folk. Eventuelt litt vaniljeis.

Men i gr sklte vi for mamma og pappa. I gr var det nemlig 36 r siden de giftet seg. 

36 r med kaffe som settes p 18.45 slik at den er klar til Dagsrevyen. 36 r med skiturer med brdskive med salami i sekken. 36 r med diskusjoner om hvorvidt pappa egentlig snorker hyt, eller om det bare er mamma som sover lett. 36 r med sprsml om hva de skal spise til middag fr pappa sier eg sett nu uansett p litt potet, hvorp mamma svarer itj kok hoinner poteta no, det e fortsatt igjen fra i gr.

36 r med fredagskrim, hagearbeid, hverdagshistorier rundt middagsbordet, juletrefoten de aldri husker hvor de la og ferieturer til Lofoten.

36 r med latter, diskusjoner, glade smil og oppgitte sukk.

Jeg spurte dem hva som er hemmeligheten. For det de har, det vil jeg ogs ha. Et uperfekt, men trygt ekteskap, hvor de aldri har vrt i tvil om hva som er deres felles prosjekt: Familien. At sstrene mine og jeg skal ha det bra. At badet skal vaskes hver fredag. At plena skal klippes fr den blir for lang. At det alltid skal st penger igjen p konto nr ny lnning kommer inn. 

Iflge mamma og pappa er det flere grunner til at deres ekteskap har vrt godt:

1. Frre valg

Vi hadde ikke like mange valg som dere unge har i dag, var det frste pappa sa, og henviste til at jeg nylig tok permisjon fra jobb i tre mneder for backpacke rundt i srst-Asia.

Det var helt utenkelig da jeg var 29, sa pappa.

Vi vet jo at flere valg ikke ndvendigvis er positivt. For ja, vi kan backpacke i Vietnam, studere i London, jobbe som frivillig i Tanzania og bli yogalrer p Bali - men hva betyr all denne selvrealiseringen for parforholdet? For ikke snakke om alle valgene vi har nr det kommer til valg av partner. Nr man kan sitte hjemme i sofakroken og scrolle etter date p samme mte som man scroller etter nye sko p Zalando, hva gjr det med oss?

Da mamma og pappa mttes i midten av 20-rene, tok det ikke veldig lang tid fr de visste at dette var noe de ville satse p. De ville de samme tingene, hadde de samme verdiene og nsket satse.

S da gjorde de det. Vel vitende om at dette ikke bare ville bli rosenrdt, men i stedet for fokusere p alt det andre de kunne gjort, s fokuserte de p det valget de hadde tatt.

2. Mindre penger

Da mamma og pappa etablerte seg, hadde de ikke all verdens med penger. De mtte jobbe, spare og bli enige om hva de skulle bruke penger p.

Blir man enige om felles prosjekter, s har man noe jobbe sammen om, sa pappa. I dag kjper folk ny TV p vei hjem fra jobb og overrasker med Romatur i bursdagsgave til kjresten. Ja, det er fint med konomisk frihet, men flelsen av ha spart sammen til sin frste ferietur til utlandet, gjr kanskje turen mer spesiell ogs?

3. Mer ro

Vi hadde ikke sosiale medier. Jeg ser p enkelte unge i dag at de stresser mye alt som skal vre perfekt. Og selv om de vet at det de ser p Instagram ikke ndvendigvis er et nyaktig bilde av virkeligheten, s blir de jo pvirket, mente mamma.

Da mamma og pappa som nyetablert par ikke hadde rd til ferie, dro de p telttur i skogen. Der var det bare de to. Ingen mobiltelefoner, ingen Snapchat-filter og ingen likes. Bare de to. 

4. Raushet

Jeg reagerer veldig nr jeg hrer unge smbarnsforeldre si ting som n var han ute p byen forrige lrdag, og da er det min tur denne helga. Som om det er snn det fungerer, sa mamma.

Min opplevelse av mamma og pappa er at de alltid har vrt rause med hverandre. Jeg har aldri hrt pappa si at n brukte du tusen kroner p ny jakke, da synes jeg at jeg skal f kjpe ny drill. Eller hrt mamma si at n har jeg lagd middag hver dag denne uka, n er det din tur. De samarbeidet bare, uten si s mye om hvem som gjorde hva. 

5. Tillit

Tillit til hverandre er avgjrende, mente mamma. Jeg har aldri brukt energi p lure p hva han driver med eller hva han vil, sa hun.

6. Hverdagslykke

Det er lenge siden vi satt rundt middagsbordet hjemme og diskuterte en artikkel hvor en eller annen samlivsterapeut oppfordret smbarnsforeldre til finne kjrestetid - helst en kveld i uka.

Jeg husker godt at pappa mente det var noe fjas. Man burde p forhnd vre klar over at romantiske turer til Paris og dyre middager p restaurant, i stor grad ville utg mens barna var sm. Taklet man ikke det, var man rett og slett ikke klare for f barn.

Kjrestetid, hva er egentlig det? spurte mamma.

I ettertid har jeg tenkt p dette. For hva er egentlig kjrestetid? Jeg tenker jo at det er tid hvor man har det fint sammen og viser at man er glade i hverandre. Og det kan man jo gjre p veldig mange ulike mter.

Et eksempel er drikke kaffe p verandaen med noen psmurte Kornmo-kjeks. Det holder ofte i massevis.








 

Til det mrke kommentarfeltet

I helgen skrev jeg et innlegg hvor jeg hyllet unge menn. Jeg forskte uttrykke meg tydelig for unng misforstelser, men det kan se ut som om jeg ikke var tydelig nok. Kommentarfeltet flommer over av oppgulp fra sinte menn, og jeg vil derfor gjre et par ting helt klart:

rsaken til at jeg skriver innlegget er enkel: Vi er alle enige om at sex er digg nr begge vil, og gjennom kampanjer, kronikker og generell samfunnsdebatt, er det ofte menn som blir oppfordret til vre helt sikker p at begge har lyst.

Dette har vi sett mange eksempler p, sist i Amnestys kampanje #NeiErNei eller Kripos sin kampanje, Kjernekar.

#NeiErNei er rettet mot rets russekull, og handler om at det alltid er lov til ombestemme seg - selv om man har flrtet en hel kveld og invitert til nach p soverommet. De tre kampanjevideoene som sirkulerer p Facebook viser unge gutter som enten ikke godtar et nei eller som forsker ha sex med ei jente som sover. 

Det at guttene er i rollen som de som ikke vil godta et nei, har Amnesty ogs ftt kritikk for, blant annet p Facebook. Da svarer de dette:

Vi i Amnesty er tydelige p at ogs menn og transpersoner blir utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep. Og sexvett-reglene vre er kjnnsnytrale. Samtidig er det en kjensgjerning at det er flest jenter og kvinner som blir utsatt for voldtekt, derfor er det denne typen situasjon som blir fremstilt i akkurat disse filmene.

Kripos-kampanjen er direkte rettet mote unge menn. Vr en kjernekar - flg med litt ekstra nr det er fest og si fra nr noen mister kontrollen, skriver Kripos p sine hjemmesider, og legger ved litt statistikk: I rapporten Voldtektssituasjonen 2012 kommer det frem at 40 % av anmeldte voldtekteri 2012 er festrelaterte. Majoriteten av gjerningspersoner i disse voldtektene er unge gutter/menn.

I mitt innlegg tar jeg for meg ulike situasjoner hvor unge menn tok akkurat dette ansvaret vi oppfordrer dem til ta. Det synes jeg det er viktig at vi ogs snakker om, for det viser jo at kampanjer og debatt fungerer!

I kommentarfeltet er det mange som helt tydelig har et anstrengt forhold til kvinner. Det m det vre lov si. Jeg har valgt la alle kommentarene ligge, men det er alt annet enn opplftende lesing. Gutta har begynt sky kjerringer som svarte-dden. Problemet er at dere feminister ikke forstr noe som helst. Gutter burde slippe bli kldd p og mast p om sex fra snne fyllekjerringer! Guttene i historiene dine ut som noen jvla pinglete faggots.

Jeg oppsummerer: 

1. Mange mener oppfrselen jeg beskriver hos disse unge mennene er normalen. At alle menn sier nei til sex med damer som er for fulle til gi samtykke, at alle menn godtar et nei og at alle menn srger for vre sikker p at jenta faktisk vil ha sex. Til det har jeg bare en kommentar: Det er ikke min, eller noen av mine venninners, oppfatning. Hadde det vrt normalen, ville man aldri vrt ndt til gjennomfre kampanjer av typen #NeiErNei.

2. M kvinner behandles som barn? er det en som spr, og mener at feminister undertrykker kvinner ved fremstille dem som mennesker som ikke klarer ta valg. For si det enkelt: Kvinner greier si nei, men det er ikke alltid at et nei blir godtatt. Fakta faen. S jo, vi greier ta valg, problemet er vel heller at dette valget ikke alltid blir respektert! I en ideell verden skulle vi ikke vrt ndt til passe p at bartenderen ikke putter noe i drinken. Vi skulle ikke vrt ndt til srge for at en venninne som sovner p fest, fr ligge i fred. Vi skulle kunne sagt nei, jeg vil ikke og alltid opplevd at det blir respektert. Men slik er det ikke. Det handler ikke om at vi trenger menn til passe p oss, det handler om at, som Amnesty sier: Det er en kjensgjerning at det er flest jenter og kvinner som blir utsatt for voldtekt. Og sex uten samtykke ER voldtekt.

3. Flere skriver at situasjon 2 ikke ville vrt voldtekt. Jeg forteller der om ei jente som er s dritings at gutten hun legger an p, forstr at hun er altfor full til kunne samtykke til sex. Jeg var til stede og er helt enig med ham. Gjenta sammen med meg n, s kanskje det gr inn n gang for alle: Overstadig berusede mennesker kan ikke gi samtykke til sex. Overstadige berusede mennesker kan ikke gi samtykke til sex. Overstadige berusede mennesker kan ikke gi samtykke til sex. 

De frreste menn voldtar. De frreste nekter godta et nei. De frreste har sex med en sovende, full kvinne.

Men i all den tid vi oppfordrer til srge for at BEGGE har lyst og at BEGGE er i stand til gi samtykke, er det ogs viktig skryte av de som tar sin del av ansvaret. 

 

En hyllest til unge menn

Som feminist (eller jvla rdstrmpe, som fansen i kommentarfeltet liker kalle meg), er jeg opptatt av heie p og skryte av damer som gjr noe bra. Jeg heier p kvinnelige politikere som tr kjempe for det de tror p, p kvinnelige kollegaer som tr si meningen sin i et mterom fullt av mannlige menn og p venninner som tr g sine egne veier, uansett hvor den veien mtte fre. 

Det synes jeg er viktig.

Men i motsetning til hva mange (sinte menn i kommentarfeltet) tror, s er ikke det vre feminist synonymt med vre mannehater. Det vil si at jeg naturligvis ogs heier p menn som gjr noe bra, og de har jeg mtt fryktelig mange av de siste mnedene. S mange at jeg ser meg ndt til skryte litt av dere, fordi dere fortjener rett og slett en aldri s liten shout out. 

I januar dro jeg p en veldig lang ferie. To og en halv mned med sol, fjell, bltt hav, iskald pils p stranda, kule folk p dansegulvet og shit, jeg er heldig- flelse hver eneste dag.

Men fra penlys skryting til det som er poenget mitt: At dagens 20-etellerannet gamle menn fortjener skryt.

For i lpet av disse mnedene traff jeg utelukkende snille gutter. Gutter som fulgte jenter hjem fra fest p stranda, bare fordi de ville srge for at de kom seg trygt i seng. Gutter som srget for at alle fikk vre med, enten vi skulle p bttur, beach party eller ut for spise lunsj. Gutter som spurte gr det bra? nr de lokale viste litt vel mye entusiasme over se backpacker-jenter i kort sommerkjole, og gutter som fulgte med p at bartenderen faktisk bare helte gin og tonic i drinken nr vi jentene var altfor fulle til flge med. 

Det er spesielt tre episoder som har festet seg:

1) I Kambodsja hang jeg med en guttegjeng fra England. De var mellom 24 og 27 r og veldig flinke til ha det gy. En kveld vi var ute ble den ene sjekket opp av ei veldig pen jente, ogs hun fra England. Jenta var veldig full.  Jeg visste at han var interessert i henne, og stusset derfor litt over at han var s tilbakeholden nr hun s tydelig var interessert.

Neste dag fikk jeg vite at han hadde sagt nei til bli med henne hjem. Hun var for full. Visste ikke hva hun gjorde, sa han til meg, som om det var det mest selvflgelige i hele verden. 

2) Et par uker etterp satt jeg i baren med en gjeng amerikanere da ei meget beruset jente kom bort til oss. Hun greide knapt st p beina, men la armen rundt han ene amerikaneren, hvisket noe hun sikkert trodde var veldig sexy i ret hans og la hnda si laaaaangt innp lret hans. Fyren spratt opp av stolen, gikk i baren og hentet et glass vann til henne. Deretter srget han for at venninna hennes fikk henne trygt hjem.

Etterp fikk han sprsml om han ikke var keen. Det ville vrt voldtekt, svarte han bare.

3) F dager senere var jeg p beachparty med en gjeng fra hostellet. Da vi andre stakk til hjemover, dro hun ene tyske p stranda med en av engelskmennene. Fulle, glade og rusa p livet/thaivodka. Dagen etterp fortalte hun meg at de hadde hatt sex, men frst etter han hadde spurt flere ganger om hun var sikker. Ja, helt sinnsykt sikker, hadde hun sagt til slutt, nrmest litt irritert over skulle vre ndt til overbevise ham om at hun ville ligge. Som hun selv sa til meg neste morgen: Hva ellers gjr man p stranda klokka halv fem p natta?

Men tenk s utrolig bra det er at han spr! Kudos til han som, nettopp fordi de begge var fulle, forsikret seg en ekstra gang om at hun faktisk ville. For som Amnestys kampanje sier: Det er lov til ombestemme seg. Alltid. Selv nr man har flrtet en hel kveld og inviterer med seg fyren ned til stranda p ei y i Thailand.

Vi snakker mye om overgrep i Norge. Snakker mye om retten til si nei, og om viktigheten av vite at den andre faktisk vil ha sex.

Det skal vi fortsette snakke om. Men fordi oppfordringen om vre sikker p at begge faktisk har lyst ofte er rettet mot unge menn (det ser vi blant annet i Amnestys #NeiErNei-kampanje eller Kripos sin kampanje, Kjernekar), synes jeg ogs vi skal ta oss tid til skryte av de som faktisk tar mer enn sin del av ansvaret. 

At det finnes fantastisk fine tjue-etellerannet gamle menn her i verden, har jeg visst lenge. Jeg er omringet av gutter som br skrytes av - bde p jobb, hjemme og p fest. Men dette er kollegaer og kompiser, alts mennesker jeg velger omringe meg med fordi de er over gjennomsnittet kule folk.

S nr man reiser langt utenfor sin egen komfortsone og mter gutter som respekterer og stiller opp for det som egentlig er vilt fremmede jenter, s blir jeg s glad!

Det er snn vi er oppdratt, sa han ene engelskmannen til meg.

Mulig han har rett. I s fall:

Gratulerer til foreldrene. Dere har lykkes! Til dere unge menn: Jeg digger dere!

Og til alle dere i kommentarfeltet: Jeg har svart dere i dette innlegget. 



 

Ett r etter det ble slutt: Gr det egentlig over?

- Jeg kommer ikke tilbake. Unnskyld.

Det er frste juledag 2015. Min tjueniende frste juledag i livet. Min sjette frste juledag med han som kjreste.

For tre dager siden sa vi god jul, ga hverandre et kyss og en litt for lang klem. Han skulle jo bare hjem p juleferie. Men jeg hadde trer i ynene fordi jeg visste bedre. Han s det og jeg s at han s det. Men vi latet som ingenting.

Meldingen var derimot klar denne frste juledagen i 2015. Ingen vits i late som mer.

Han kom ikke tilbake.


VINTER

Resten av jula var krise. Jeg grein foran juletreet, sstrene mine s ut som de ville grine fordi jeg grein og mamma visste ikke hva godt hun kunne gjre for meg. Resultat: Jeg slapp sette tallerkenene min i oppvaskmaskina og fikk drikke vin midt p dagen.

S mtte jeg tilbake p jobb. Startet med grine i pent kontorlandskap. Satt p do og trket trer. Gikk ut for vaske hendene. Begynte grine p nytt. Mtte inn p do igjen. And repeat. 

Prvde tenkte p de som hadde det verre. Donerte 300 kroner til barn p flukt.

Det var likevel bedre vre p jobb enn hjemme i den altfor tomme leiligheten. Jeg l mye p gulvet og s i taket. Stalket han p Facebook og overbeviste meg selv om at han hadde funnet en ny allerede. Ikke fordi han hadde delt noe spesielt p Facebook, men fordi han aldri var online p Messenger, noe som mtte bety at han var veldig opptatt med ha sex med ei dame som helt sikkert var veldig mye finere enn meg.

Men det burde jeg vel bare kunne sprre han om? Jeg skrev et utkast til en melding p notes p telefonen. Fikk en venninne til lese den, bare for sikkerhetsskyld. Hun gjorde det, ble stille i fem sekunder og spurte deretter om det hadde klikka for meg.

Sendte derfor ingen melding. Hrte i stedet p I will survive og danset rundt p stuegulvet alene. N tror du kanskje at jeg tuller, men jeg gjr ikke det. 

Litt uti januar ba jeg en venninne om bli med meg til Sr-Afrika. Hun turte ikke annet enn si ja. Vi dro to uker senere.

I Cape Town fikk jeg tre dager med litt ro i sjelen. Drakk altfor mye Prosecco en kveld og kjente at dette kanskje kunne g bra likevel. Men samme kveld begynte hjertet sl altfor fort. Lenge. Hver gang svnen forskte ta over, vknet jeg av at jeg hev etter pusten. 

Okei, n har jeg blitt gal.

Ringte lillesster som jobber som psykiatrisk sykepleier for sprre henne om jeg trodde jeg mtte reise hjem for og legges inn.  Hun lo.

- Jeg ser for meg det morgenmtet for sykepleierne. P rom 104 har det vrt en vanskelig natt. Pasienten er psykotisk og har forskt rmme flere ganger. P rom 105 har vi ftt en ny pasient. Hun har litt hjertebank etter et brudd med samboeren. Ta godt vare p henne.

Dro p byen i Cape Town og traff en veldig kjekk fyr som hadde lyst til vre med meg hjem. Jeg vurderte kline med ham, men feiga ut. Da han la meg til p Facebook s jeg at han var en mannssjvinistisk rasist, s var glad jeg lot vre.



VR

Jeg flyttet inn i kollektiv med to andre. Fikk kun ei hylle i kjpeskapet og tenkte at det aldri ble plass til all maten min der.

I kollektivet sluttet jeg ligge p gulvet. Sluttet ogs drikke to glass rdvin fr leggetid og hjertet mitt slo som normalt.  Grt kanskje to ganger i uka i snitt.

Venninnene mine mente det var p tide prve seg p Tinder. Jeg ville ikke. Gikk p byen og syntes alle gutter s svette ut.

- Det gr over, Kjersti. Snart fr du lyst til treffe noen, sa folk.

Satt p trikken og s p lykkelige par og tenkte at det var galskap. De var helt tullete. Skjnte de ikke at det kom til  bli slutt? Hvem er det egentlig som gr inn i en relasjon med noen som nr som helst kan velge forlate deg? Det er jo ikke snn med venner. De m du jo vre skikkelig ekle med for at de skal g sin vei. Kjrester, derimot, de har du ingen kontroll over.

Tenkte at jeg aldri, aldri, aldri skulle vre s dum igjen.

Spillelisten broken heart dukket opp i anbefalt for deg-seksjonen p Spotify. Jeg slo av Lenoa Lewis' Better in time og gjenoppdaget Destiny's Child-albumet Survivor.

Trente mye. Flte det hjalp veldig, pluss at single mennesker br passe seg ekstra for bli tjukke. Var likevel en hrfin balanse mellom treningsrus og altforsliten-trer. Kunne ta syv kneby, s kom trene p den ttende. Mtte da lpe hjem, men ryddet alltid opp vektskivene etter meg frst.

Lo mye sammen med venner. Drakk mye vin. Gikk mye tur i skogen. Pratet altfor mye om eksen.



SOMMER

Plutselig var det kjekke gutter overalt. Eller kaller man gutter for menn nr man akkurat har fylt 29?

Skaffet meg Tinder og Happn. La lista altfor hyt og likte kun de som var helt vilt kjekke, og som sjelden likte meg tilbake. Senket deretter kravene litt, men kjedet meg ihjel av snakke med de jeg matchet med. Orket ikke svare p kjedelige sprsml om hva jeg jobbet med eller om jeg hadde hatt ei fin helg. Og hvem er det egentlig som vil sitte mer p telefonen i 2016?

Grt kanskje en gang i mneden. Maks. L aldri p gulvet og stirret i taket, det hadde jeg ikke tid til. Reiste p ferie, drakk l i sola, gikk tur i fjellet og tenkte at dette kommer faen meg til g over. DET KOMMER TIL G OVER!

Da jeg var i Roma begynte det brenne p hotellet midt p natta. Gangen var full av ryk og jeg var hysterisk. Mens vi ventet p brannvesenet tenkte jeg p eksen. Lurte p hvem som skulle varsle ham om at jeg var dd, og var lei meg fordi jeg ikke fikk sagt ha det. S kom det en brannmann og lftet oss ut av vinduet og fikk oss ned p bakken. Jeg hylgrein, litt fordi jeg var s redd, men mest fordi jeg hadde tenkt p han. Lovte meg selv tenke p noen andre neste gang det brant p et hotell jeg bodde p.  

Satt p trikken og s p lykkelig par og tenkte at det s hyggelig ut. Men at de mtte passe seg.

P sensommeren ble jeg plutselig interessert i en veldig kjekk fyr. Tok meg selv i glede meg til hver gang jeg skulle se han. Hpet veldig at han synes jeg var fin. Hadde ikke vrt singel p seks r s ante ikke om jeg siktet for hyt. Hvilken type gutter var det som likte meg igjen?



HST

Kom over noen bilder av eksen. Grt ikke da jeg s p dem. Kjente jeg ble trist, men ogs glad fordi jeg s hvor lykkelige vi hadde vrt. Det var fint. S var det ikke seks bortkastede r, men seks fine. Mest fine, i alle fall, for han kunne vre jvlig irriterende.

Til min store overraskelse s syntes han fyren fra i sommer at jeg var fin. Dro p date og jeg lurte p om jeg kom til bli stressa og rar. Ble litt rar, men ikke veldig.

Trodde jeg hadde glemt hvordan det var ligge med noen. Mtte ringe ei venninne for sprre om hun trodde jeg kom til vre dritdrlig. Hun mente det ville g bra. Kanskje kunne jeg la han ta styringa. Jeg hpet han var typen som gjorde det, hvis ikke kom jeg til f stressflekk p kinnet og det ville han helt sikkert ikke komme til synes at var noe fint.  

Husket p to ting om meg selv fra jeg sist var singel:

  1. Jeg er drlig til snakke om flelser.
  2. Jeg liker bestemme alt selv.



VINTER - igjen

N er det frste juledag 2016. Det har gtt et helt r.

Ingen griner rundt juletreet i r. Jeg m sette inn tallerkenen min i oppvaskmaskina og fr ikke drikke s mye vin fr Dagsrevyen.

Det hender fortsatt at jeg blir trist nr jeg tenker p de seks rene vi var sammen. Det skjer fortsatt ting som jeg vil fortelle ham, men mest hverdagslige ting. Som at Kings of Leon sin nye plate er ganske bra, at jeg endelig klarer ta en pullup og at det har pnet en Lucky Bird-restaurant p Majorstua. 

Kanskje blir jeg mer vemodig enn trist. Fordi vi ikke fikk det til og fordi jeg fortsatt kan savne han som var bestevennen min. Men ikke fordi jeg vil bli kjresten hans igjen. 

Heldigvis tenker jeg langt oftere p at jeg har det veldig bra. Og nr jeg ser lykkelige par p trikken blir jeg glad og tenker jeg at jeg sikkert blir en av dem igjen. 

S tenker jeg at de m passe godt p hverandre. Men hvis de ikke gjr det og hvis en av dem til slutt sier at n kommer jeg ikke tilbake, s vet jeg at det kommer det til g bra uansett.

- De ser jo ut som Calvin Klein-modeller!

11.30 onsdag formiddag kom nyheten Skam-fansen har ventet p i flere uker: Isak fr hovedrollen i neste sesong av den populre nettserien Skam.

Det tok ikke mange minutter fr nyheten var overalt. Promovideoen, der Isak sitter i garderoben og ser p at gutta har vannkrig, ble beskrevet som homoerotisk. Fansen diskuterte ivrig p sosiale medier, noen var skuffet fordi de helst ville ha en jente i hovedrollen, men de fleste likte tanken p skulle bli kjent med ungdomsmiljet p Nissen fra guttas side.

Jeg jublet, det er det ingen tvil om. Venninnene mine og jeg var i ekstase, helt uten skam over at vi elsker Skam, til tross for at vi snart fyller 30 hele gjengen. Det ble likevel litt stille rundt bordet da hun ene venninna mi pauset videoen midt i Skam-guttas vannkrig og sa:

- Men jeg kan ikke huske at gutta p videregende s snn der ut?



 

Vi andre mtte si oss enige. Joda, noen av gutta p videregende lftet litt vekter og s ekstra veltrente ut, men de aller fleste var vel ganske...gjennomsnittlige? Akkurat som oss jentene?

Da jeg tok opp tema i redaksjonen, var det mange som reagerte p samme mte.

- De ser jo ut som Calvin Klein-modeller! Dette er jo helt urealistisk, var det en som sa.

For si det snn: Hadde videoen vrt av jenter i slutten av tenrene, som hadde vannkrig i undertyet og viste frem sine definerte og veltrente kropper, s tr jeg vedde p at folk hadde reagert. Vi ville blitt sinte, meg selv inkludert. For dette er vi s lei av, ikke sant? S lei av vre vitne til det umenneskelige kroppsidealet som settes for unge jenter i dag, med usunt lav fettprosent, definerte magemuskler og sprettrumpe.

Men William, Jonas og Chris setter ogs standarden hyt for gutta. Og hvis vi ser p de fem kvinnelige hovedrolleinnehaverne i Skam, alts Noora, Eva, Vilde, Sana og Chris, s er det liten tvil om at de ser veldig ulike ut. 



 

Ser vi derimot p gutta i teaseren til sesong 3 av Skam, s ser de nesten helt like ut: Bredskuldra, definerte og veltrente. Burde ikke det vrt et tema i debatten etter teaseren ble sluppet? Eller venter vi med kroppspressdebatten til jentene str i fokus igjen?






 

Vi kontaktet Hkon Moslet i NRK P3, som ikke ville kommentere saken. Moslet sier dette er en promo som NRK str 100 prosent inne for, og som han ikke har behov for forsvare eller forklare.

 

Made in Bangladesh

Br vi ha drlig samvittighet for kjpe klr sydd til lnninger p 4 kroner timen?

Det spurte Aftenposten oss om i A-magasinet i helgen.

H&M-sjefen svarte naturligvis nei, men han fikk, kanskje noe overraskende, sttte fra daglig leder i Initiativ for etisk Handel, Per Nitter Bondevik, og Bangladesh-ekspert, Arild Engelsen Ruud.

En boikott av de skalte billigbutikkene vil ikke hjelpe arbeiderne, mente de, snarere tvert imot. For jobben p tekstilfabrikken er tross alt langt bedre enn alternativet, som ofte er verre og drligere betalte jobber, eller ingen jobb i det hele tatt.

Okei, tenkte jeg, hvis ekspertene forteller meg at jeg bare br fortsette handle p disse butikkene, hvorfor fr jeg da en vond flelse i magen hver gang jeg gjr det?

For det gjr jeg. Og etter frste sesong av Sweatshop gjorde jeg akkurat det ekspertene ber meg om  ikke gjre, jeg boikottet. Men s kom sommeren og jeg mtte ha et skjrt som var anstendig nok til bruke  i jobbsammenheng. Jeg var tilkallingsvikar i lokalavis og hadde ikke flust med penger, men bestemte meg for at jeg gjerne kunne betale litt ekstra hvis jeg fant et skjrt som ikke var lagd i land hvor jeg var usikker p arbeidsforholdene til tekstilarbeiderne.

Men vet du hva? Det gikk ikke. Jeg var innom de fleste butikkene nedover Karl Johan og det var det samme overalt. Made in China. Made in India. Made in Bangladesh.

Til slutt endte jeg opp med et svart, langt skjrt fra H&M til 199 kroner.

Og en vond flelse i magen.

Men n leser jeg alts i Aftenposten at jeg ikke trenger ha drlig samvittighet. At jeg hjelper til, p en mte, ved kjpe klrne mine p disse butikkene.

Men jeg liker det fortsatt ikke. Og vet du hvorfor?

Fordi jeg ly for meg selv. Jeg trengte ikke det skjrtet. Ikke egentlig. Jeg hadde tre fra fr, og kanskje fem sommerkjoler som ogs hadde passet til jobb. Men jeg ville ha et nytt skjrt. Jeg ville ha enda flere antrekk velge i, for jeg var lei av alt jeg hadde. Jeg ville oppleve den kortvarige gleden jeg fr hver gang jeg kjper meg noe nytt og fint.

S jeg overbeviste meg selv om at jeg trengte det, og det funket. Men jeg fikk fortsatt drlig samvittighet etterp.

For det er kontrasten mellom meg og dama som syr skjrtet mitt som skaper den vonde flelsen. Kontrasten mellom meg, som har skapet stappfullt av klr jeg nesten aldri bruker, og dama som har sydd disse klrne, og som knapt har nok penger til mat.

S jeg prver bare handle nr jeg trenger noe. Men det er jo bare bullshit, for her i Norge s vet vi knapt hva trenger betyr. Jeg har vel kanskje aldri virkelig trengt noe?

Og det er ikke vr feil. Det er ikke vr feil at vi ble fdt her i Norge, s vi kan ikke g rundt med drlig samvittighet for det.

Men vi kan godt f litt vond flelse i magen nr vi handler den femtende sommerkjolen p H&M. Det tror jeg er bare sunt.






 

Ti typer mennesker som aldri br f lov til kjre kollektivtransport igjen

1. De som ikke lar andre g av fr de gr p

Dette har vi snakket om hundre tusen ganger. Minst. Men det blir som  be frsteklassinger om ta opp matteboka fr timen begynner: DE FR DET IKKE TIL.

Senest i forrige uke var det en familie som trengte seg p bussen i Stensberggata idet jeg skulle til g av. Familien blokkerte hele dra, og plutselig smalt drene igjen, og bussen suste videre.

Jeg var p vei til vaffelsndag hos ei venninne, var seint ute, veldig sulten og derfor litt sur. I stedet for rope hyt, s oppfrte jeg meg som en ekte, feig nordmann og mumlet aggressivt: - Dere m jo la folk g av bussen frst!

Familiens far var dessverre ogs en ekte, feig nordmann, og stotret forsiktig frem en unnskyldning om at de ikke s meg (jeg er 1.79 hy for faen).

 

 

2. De som setter seg p setet nrmest midtgangen, og lar vindussetet st tomt

Egoistiske mennesker, tenker dere ikke p andre? Jeg driter i om du skal av om tre stopp, du setter deg innerst! 

3. De som setter seg p setet nrmest midtgangen, og setter RYGGSEKKEN sin p vindussetet

Dere er verre enn gruppe 2. Mye verre. Sett den j.... ryggsekken p gulvet, flytt dere inn et hakk og la vanlige folk f sette seg ned.

4. Folk som dytter seg fremover mot dra lenge fr bussen stopper

SLAPP AV! Det er minst 40 andre som skal av p Jernbanetorget, s du trenger ikke presse deg fram. Hvis det ta offentlig transport er s stressende for deg at du m bryte folk i bakken p vei mot dra, s foreslr jeg at du gr. Eller blir hjemme.

5. Menn som skrever

La oss vre helt rlige her. Det er jo ikke snn at penisen din tar S fryktelig mye plass at du m sitte med knrne en meter fra hverandre? Enda mer irriterende, og ikke minst fryktelig ubehagelig, er det om jeg m sitte overfor en slik skrever, og er tvunget til ha mine pent samlede pen MELLOM hans!

TA DERE SAMMEN!



 

6. Foreldre som smiler unnskyldende til medpassasjerer nr barna viser uakseptabel bussoppfrsel

Jeg tipper du synes 6-ringen din er st uansett? Vel, det gjr ikke jeg. 

7.  Folk som ikke har vasket seg

Orker ikke forsvare dere. Dusj og bruk deodorant. Svetter du mye, dusjer du ofte. S enkelt er det. 

8. Folk som spiser ekkel mat

Her om dagen var det en mor som dro opp fiskekaker p bussen, som hun serverte til sine to barn p bussen hjem. Hva skjedde med gi sultne barn ei Mariekjeks? Gr vel ikke an det n. Blir for usunt.

Var i alle fall ingen tvil om at mor ble FRYKTELIG stolt da yngste snn sier: Fiskekaker er godt. Og det er sunt spise fisk! Hjernevasket.

9.  Folk som tar med seg hunden sin p kollektivtransport i rushtiden

Jeg skjnner jo at det er praktisk for hundeeierne ta bussen opp til marka med hunden sin, men jeg vil helst at dere gr. Det er vel en del av pakka nr man fr seg hund, er det ikke?

10. Folk som tar med seg sykkelen sin p kollektivtransport nr det er mye folk

Det er en sykkel. Bruk den.

Young woman using her smartphone on the bus. There are other people sitting on the bus in the background.
Jammen er hun flink! Sitter p vindussetet med sekken p fanget!

Den norske gentlemannen lever, han har bare modernisert seg

Den norske gentlemannen er dd,skriver nyhetsjournalist i Bergensavisen, Aina Fladset.

Aina er fortvilet over at mange norske menn visstnok ikke eier et snev av manerer. Dette utsagnet baserer hun delvis p en opplevelse p bybanen, der en mann p hennes alder satte seg i et tomt sete uten tilby henne det frst.

Tenke seg til, dere! Her str hun, ung og frisk jente p 24 r, ogs vger en MANN ta det tomme setet ? Rett foran ansiktet p henne!

Hvor er husmoren?

Innlegget har skapt et enormt engasjement p sosiale medier, og det er, ikke overraskende, mange menn som er fornrmet. Jeg skal innrmme at jeg sjelden er enig med fornrmede, hissige menn i kommentarfeltet (i alle fall nr det gjelder kvinnesaker), men akkurat i dette tilfellet er det faktisk flere som har gode poeng. Denne karen er et godt eksempel:

Hvor er husmora, hun som var hjemme og passet unger, vasket hus, klr og lagde middag nr mannen kon hjem fra jobb?

Mannen har et poeng, Aina. Og det er akkurat derfor jeg er ndt til svare p innlegget ditt.

At kvinner i 2015 skal forvente at menn skal pne drer for dem, betale restaurantregninger og tilby dem tomme seter p bussen, er faktisk akkurat like urimelig som at menn skal forvente at kvinner skal vaske huset, passe barna og lage middag hver eneste dag.

Innlegget ditt provoserte meg minst like mye som det provoserte mennene i kommentarfeltet. La meg gjre n ting klinkende klart:

JEG VIL IKKE AT MENN SKAL BEHANDLE MEG SOM EN PRINSESSE!

Don pner dra for Betty, men ligger med sekretren. Akkurat som en ekte 50-talls-gentleman.

Gratis middag som egentlig ikke er gratis

Aina refererer til srstatene i USA, til et univers hvor bildrer pner seg, jenter uten unntak gr inn i et rom frst og restaurant-regninger bare forsvinner i lse luften. Denne oppfrselen synes hun ikke hun finner hos de fleste norske menn.

Ikke kom her med en unnskyldning om likestilling, skriver Anja videre.

Og det er da jeg kjenner jeg blir ordentlig provosert! For jo, visst f... skal jeg snakke om likestilling.

Si meg, Aina: Hvordan str det til med likestillingen i srstatene? Jobber damene full stilling? Tjener de like godt som menn? Hvem har hovedansvaret for barn og hus?

Norge er et av verdens mest likestilte land, melder NRK. Det viser rapporten Global Gender Gap, utfrt av World Economic Forum.

USA ligger p 28. plass, etter ha falt tte plasser ned.

n ting er sikkert: Jeg betaler gladelig restaurantregninga hver eneste gang, hvis det betyr at jeg kan jobbe fulltid, tjene like godt som mine mannlige kollegaer OG slippe ta husvasken selv hver eneste fredag.

20 r etter den pspanderte middagen

Jeg har ikke bodd i srstatene i USA, s jeg kan ikke uttale meg om hvordan det er vre kvinne der. Men jeg har bodd i London i seks r, et land som for vrig ligger p 18. plass p listen over verdens mest likestilte land, alts langt etter Norge, men fortsatt godt foran USA.

Der var det ogs mange menn som pnet drer, betalte regninger og lot damene g inn i rommet frst.

Jeg ville ikke vre sammen med noen av dem. Og vet dere hvorfor?

Fordi jeg s hvordan damene deres hadde det 20 r etter den frste pspanderte restaurantmiddagen. Jeg s hvordan de hadde det da de satt der med tre barn i et flott hus i utkanten av London. Jeg s at de var tvunget til jobbe deltid, fordi skolene hadde foreldremter midt p dagen (det var jo s praktisk siden de fleste mdrene var hjemmevrende) og fordi deres inntekt utgjorde knapt en tusenlapp mer enn barnehageavgiften.

Det var jo mer praktisk for dem vre hjemme, ikke sant? S kunne mannen, som p dette tidspunktet tjente godt over n million, ta seg av jobbingen.

Det var bare n ting som ikke var fullt s praktisk. Nemlig at de ikke hadde rd til skille seg, skulle de ville det. For det var mannen som eide nesten alt, mannen som tjente alle pengene og mannen som hadde oppspart pensjon.

S da mtte de bare bli.

Men heldigvis fikk de g frst inn i rommet nr de var i pene selskap.

Gentlemannen lever i beste velgende

Snn vil jeg ikke ha det. Ikke n, og ikke om 20 r.

Derfor har jeg funnet meg en moderne gentlemann. For den norske gentlemannen er ikke dd, Aina. Han har bare modernisert seg.

Den norske gentlemann er nemlig en fryktelig opptatt mann. Han vasker badet, henter barna i barnehagen og lager middag, samtidig som han hugger ved, brer de tyngste breposene og spanderer romantiske middager i ny og ne, bare for vre snill.

Jeg ser mange slike menn hver eneste dag. Og vet du hva? De blir slitne de ogs. Spesielt etter en lang dag p jobb.

S hvis den moderne gentlemannen rekker sette seg p det tomme bussetet fr meg, s unner jeg ham det.



Betty fr i alle fall pspandert middag.

Vil du eie bildene dine? Ikke del dem p sosiale medier

Nyheten om at Snapchat eier bildene vre har opprrt en rekke mennesker denne helgen. Egentlig burde det verken vrt overraskende eller opprrende for noen, men det er det alts. De har nemlig helt glemt at vi har vrt gjennom dette fr. Likevel omtales det som en sjokk-oppdatering.

S n er folk sinte. De har sett p Snapchat som en gavepakke, der de kan flge Bieber, se morsomme videoer og sende naken-snaps. Alt var liksom lov i en verden der bilder og videoer har en levetid p maks 10 sekunder.

N er ikke Snapchat en gavepakke mer. Folk har nemlig innsett at det (naturligvis) ikke er helt risikofritt snappe alt man kommer over. S de avinstallerer, og bestemmer seg for g tilbake til Instagram. N skal ingen f gleden av f tilsendt femsekundersbilder av maten de spiste til middag eller ungene som danser p stuegulvet. Snn m det bli.

Husker dere ikke at vi har diskutert dette fr? Det var nemlig samme styret da Facebook kjpte Instagram, og endret brukervilkrene slik at de offisielt eide alle Instagram-bildene. Da ble folk like sinte, like opprrte og like sjokkerte. Aldri mer skulle de legge ut bilder av barna sine, for de kunne jo bli misbrukt! Aldri mer skulle de dele nydelige bilder fra naturen, for Facebook kunne jo bare bruke de i reklamer uten betale en krone!

Tenke seg til!



Hva med tenke litt nytt denne gangen? Hva med innse at ALT som deles p sosiale medier er utenfor din kontroll? Hva med heller lre seg til vurdere nye hva man legger ut, slik at man slipper vre urolig for ha delt for mye?

Snapchat var nok for mange et sted der det var lov dele litt ekstra. Det man vurderte som upassende innhold p Facebook eller Instagram, var lov dele p Snap. Der forsvant jo alt etter f sekunder, og man kunne selv bestemme hvem som skulle se det. Derfor var vi litt mer ukritiske, ikke sant? Det var jo bare gy!

Nr vi n fr vite at Snapchat faktisk kan gjre hva de vil med disse bildene, s sprer uroen seg. Og mens tenringen kanskje angrer p et par nakenbilder, s stresser trebarnsmoren med at badebildet av treringen kan havne i unskede hender.

For si det snn: Jeg unnskylder tenringen lenge fr jeg unnskylder trebarnsmoren. For n kjenner jeg faktisk at det er p tide si ifra.

Nei, jeg har ikke barn. Nei, jeg vet ikke hvordan det er vre s stolt av et annet menneske at man nesten sprekker. Nei, jeg vet ikke hvor lyst man da har til dele denne stoltheten med andre.

Men jeg vet dette: Deler du bilder av barna dine p sosiale medier, s tar du en sjanse.

Jeg vet ogs at barn opplever foreldres Facebook-deling som tidvis slitsomt og flaut, og Datatilsynets Guro Skltveit mener foreldre br vre kritiske til hva man legger ut og alltid sprre barna om lov. Jeg spr meg selv om hvilke forutsetninger en 9-ring har for kunne ta det valget, men anbefalingen fra ekspertene er alts at man skal sprre.

I lys av det jeg vet, s har jeg et helt nytt forslag: Ikke del bilder av barn. Ikke av naboens, ikke av bestevenninnas og ikke av dine egne.

For det er ditt ansvar som voksen srge for at disse bildene ikke blir misbrukt. Og s snart bildene er ute p sosiale medier har du ikke mulighet til flge opp det ansvaret.

S snart bildene er ute p sosiale medier er de nemlig ikke dine mer.



Ser ikke ut som hun svelger sperm...

I gr mtte jeg ei jente p 18 r. Hun skriver en relativt stor blogg med rundt 5.000 daglige lesere. Nesten hver dag fr hun kommentarer p bloggen sin om at hun er stygg, altfor tynn og ekkel. Det har hun ftt i fem r.

Jeg mtte ogs en 21-ring. Hun heter Annsofi Pettersen, noen av dere husker henne kanskje fra X-factor i 2010? Hun har ftt hre at hun er ei oppmerksomhetssyk hore, at hun skal brenne i helvete og at den mrke sangstemmen hennes m komme av at hun har vokst opp i et hjem med mye alkohol.

Heldigivis er det noen som gjr noe. Kari Traa har nemlig startet en ny kampanje, som heter #NoTrollCanBreakMe. Hun har ftt med seg disse to jentene, og seks andre, p laget. Sammen skal de g til krig mot nettrollene. De skal vise trollene at de ikke lar seg knekke, at de er sterkere og at ingen skal fortelle dem at de ikke er bra nok - i alle fall ikke fremmede mennesker som gjemmer seg bak anonym i kommentarfeltet.

Jeg gikk fra intervjuet med en vond flelse i magen. S kom jeg til kontoret og skrev saken Kari Traa vil jage nettrollene til skogs, der jeg fortalte jentenes historie. Det tok cirka 30 minutter fr vi mtte stenge kommentarfeltet.



Jeg blir s sint! Hvem er disse menneskene?! Hva er det dere har opplevd som gjr at dere m oppfre dere snn?

S feige dere er, som gjemmer dere bak falske navn. Med unntak av deg da, Brre Tafsemester Bjerkland, som faktisk opererer under eget navn (og et sjarmerende mellomnavn, som jeg gr ut ifra at du har funnet p helt selv).

P profilbildet ditt ser jeg at du str sammen med det jeg gr ut ifra er familien din. To sm jenter. Jeg vet ikke om det er dtrene dine, men jeg vil tro de er i familie med deg p ett eller annet vis. Det er da jeg slutter vre sint, og bare blir lei meg.

For Tafsemester Bjerkland: Hva hadde du gjort om noen kom med slike kommentarer til dine jenter? Hva hadde du gjort om en middelaldrende, vilt fremmed mann beskyldte de for lyve om noe s vondt? En fremmed mann som sa at jentene bare ville ha oppmerksomhet, nr de egentlig prvde kjempe for en god sak?

Hva hadde du gjort om en av jentene ble kalt stygg, ekkel og feit hver eneste dag p nettet? Ville du sagt: Jaja, vennen, han som skrev det fikk sikkert litt adrenalinkick, det m vre lov. Vi m f lov til kose oss litt vi menn og.

Du kan forvrig droppe uttrykket skalte nettrollingene, Tafsemester. For det frste er det feil, det heter nettroll. For det andre er det ikke noe skalt, det er reelt. De finnes overalt, og du er en av dem.

Mange gr igjen

Jeg har nemlig sett deg fr, Brre Tafsemester Bjerkland. Mange ganger fr.

Etter kun seks mneder i Nettavisen er det faktisk ganske mange jeg kjenner igjen. Dere kommenterer ofte p de samme sakene, og de som omhandler kvinner er blant favorittene. For dere hater kvinner, ikke sant? Hater jenter som har selvtillit til rope litt hyere, til vise seg frem eller komme med sin mening. Da rister dere av sinne i den mrke kjellerstua dere sitter i, fr dere hamrer ls p tastaturet for sette oss p plass.

Dere var der da Romerikes blad skrev om Ida, som blogget som sexlivet som smbarnsforeldre. En 24-rig kvinne som skriver om sex! Hvordan vger hun?!

Ser ikke ut som hun svelger sperm... (kommentert av Brre Tafsemester Bjerkland)

Merkelig hvor stor trang de fleste kvinner har for vise fit....a. Kvinnegruppa ottar har en lang vei. (kommentert av Ballalaika)

La meg utfylle: Nettavisen er dessverre skjemmet av kvinnelige hjernedde bloggere og kvinnesentrert, strogenmasurbasjon opp og ned i mente! Ja, dere kan lre litt av vre nye landskvinner... (kommentar av Stayhard)

Jeg kunne fortsatt i mange dager. Kunne kommet med hundrevis av eksempler p en rekke forskjellige artikler. Jeg jobber tross alt for et kvinnemagasin, s jeg ser mye.

Mener de fortjener det

Veldig ofte m vi bare fjerne kommentarfeltet. Spesielt i saker som omhandler kvinner.

Jeg har jo ftt hre det selv ogs. P min tidligere blogg fikk jeg hre at jeg var dum, blond, stygg og grusom - alt p samme tid.

Jeg hper AIDS eller lignende tar livet av deg, skrev en. Da lo jeg bare. Men samme kveld gikk jeg litt fortere hjem fra bussholdeplassen, og fr jeg la meg sjekka jeg at dra var lst tre ganger.

Jeg skjnner at man som kvinne blir redd for mene ting. Man vet jo hva som kommer fra nettrollene. Jeg vet at Tafsemester Bjerkeland mener at de som stikker seg frem br tle slike kommentarer. Det har han sagt til VG.

- Er folka voksne og stikker hue fram, tenker jeg at de tler det og fortjener det, sa Tafsemesteren.

Hun 18-ringen som jeg mtte i gr mener noe helt annet. Hun sliter med spiseforstyrrelser, depresjoner og sosial angst p grunn av kommentarer fra mennesker som mener hun fortjener det - bare fordi hun har en blogg.

Se dere i speilet, nettroll. Ta innover dere at dere delegger andres liv og skam dere.

Skam dere resten av livet.

Tja... ungen var vel sulten, da?

Saken om amerikanske Jessica som ammer bde snnen og snnens lekekamerat har ndd Norge. Hele verden har klikka, enten fordi de synes det er kjempeekkelt eller fordi de synes det er fantastisk (og mener alle som sier sj er trangsynte idioter).

Den umiddelbare reaksjonen hos de fleste i redaksjonen var cirka snn:

- SJ! S jvlig ekkelt! Ammer hun andres barn?

- Herlighet, det er IKKE innafor! sj!

- Hvis noen hadde amma min unge hadde jeg klikka!

Min reaksjon, derimot, var cirka snn: - Tja...ungen var vel sulten, da?

Sult = breakdown

N skal det sies at jeg respekterer sult mer enn gjennomsnittsmennesket. Jeg takler ikke vre sulten, rett og slett. Frst fr jeg vondt i magen, s blir jeg kvalm, deretter begynner jeg skjelve, s fr jeg hodepine og helt til slutt s ser jeg knapt hvem som str fremfor meg. Jeg er i tillegg skjelyd, s det ene yet glir helt ut i lpet av f minutter. S kommer trene.

N har jeg ingen barn selv, og innser at det kanskje er derfor jeg har et s avslappa forhold til amming. Jeg forbeholder meg derfor retten til fullstendig endre mening etter jeg selv eventuelt fr barn. Dette med amming skal jo vre en veldig intim opplevelse, har jeg hrt, og da kan det jo plutselig hende at jeg absolutt ikke vil dele den med andre nr det er mitt eget barn det er snakk om.

Men instinktivt s tenker jeg at det ville vrt OK amme barnet mitt i et tilfelle der:

1. Barnepasser var en nr venninne eller en av mine sstre.

2. Barnet hadde grtt og hylt av sult relativt lenge.

3. Barnepasser hadde prvd med flaske/grt, men barnet nektet spise det.


For ungen er det jo snn at mat er mat. Det er jo bare for oss voksne at dette eventuelt blir skikkelig ekkelt.

Jeg ville naturligvis ikke gitt ungen min til en halvskitten uteligger med puppen ute p Karl Johan. Ei heller ville jeg i tide og utide oppfordret andre til amme mine barn mens jeg var en liten tur p SATS. Men jeg brekker meg ikke ved tanken p at andre skulle ammet babyen min.

Mat er mat, og sex er sex

Mdrene i redaksjonen mener jeg er helt tullete. n av de mente at hvis jeg kunne si at mat er mat, s kunne hun si at sex er sex.

- Alts, det blir jo det samme som om at jeg skal ha spist lunsj med kjresten din, for s komme til deg etterp si: Du, jeg og typen din drakk litt kaffe, men s fikk han s fryktelig lyst p sex! S jeg sa bare at jaja, du fr putte den inn ei lita stund, da. Det var jo ikke noe annet gjre, han hadde S lyst p sex! Etterp roa han seg veldig alts, sovnet med n gang.

S vi ble ikke helt enige. Men n ting er jeg i alle fall sikker p etter ha hatt denne diskusjonen: Jeg ville ALDRI ammet noen andres barn uten sprre. Da kan jeg jo risikere at de forfrer kjresten min som hevn.

Maten du absolutt br spise

Denne uken skrev treningsblogger Cornelis Elander et innlegg om maten du ikke br spise. Jeg er veldig imot slike fyfy-lister nr det kommer til mat, og mener de kun bidrar negativt. Vi vet alle innerst inne hva man br spise mest av, og hva man br vente med til helga kommer. Likevel trenger vi tilsynelatende at bloggere forteller oss hva som er forbudt spise.

For ha n ting sagt fr vi begynner: Cornelis er uten tvil en mann som kan mye om trening. Dette er absolutt ikke et personlig angrep p Cornelis, som jeg har hrt at er bde flink og hyggelig, men mer et forsk p minne dere om hva mat egentlig er:

Noe veldig, veldig godt.

Les ogs Silje Bjrnstads sitt innlegg om saken: Vr s snill, dropp maten-du-aldri-br-spise-maset



Fikk litt godteri hver dag

Jeg var 19 r fr jeg visste hva karbohydrater var. Hjemme hos oss spiste vi likevel alltid sunn, variert mat. Vi snakket bare aldri om det.

Vi fikk litt godteri hver dag til barne-TV, spiste potetgull p lrdagene og masse plse nr vi grillet i skogen. I skogen var vi forvrig nesten hver eneste sndag, enten til fots eller p langrennsski, s jeg tror ikke mamma bekymret seg s voldsomt for de plsene. En bit sjokolade fikk vi ogs (og da snakker jeg ikke om den dustete mrke sjokoladen det oppfordres til nyte i dag).

Alt dette gikk kjempebra. Vi spilte hndball, fotball, badminton og masse slball i gata. Verken sstrene mine eller jeg var overvektige.

- Du har lagt p deg!

Den dagen jeg lrte hva karbohydrater var, ble livet litt kjipere. Jeg hadde akkurat backpacket jorda rundt og fikk fortalt av en teit kollega at jeg hadde lagt p meg. Men jeg var lykkelig, forelska i verden (og i en fire-fem gutter jeg hadde mtt p turen) og mente han tok feil.

Likevel tenkte jeg at jeg mtte prve unng disse karbohydratene fra n av. For de var jo ikke bra for meg, fikk jeg hre.

I tillegg lrte jeg at plser var fulle av dritt, og at man i alle fall ikke mtte spise pommes frites for det var FRITERTE KARBOHYDRATER! Og da ble man i alle fall tjukk.

Da jeg flytta til London som 21-ring lp jeg masse p tredemlla, spiste kyllingfilet og drakk vodka, lime and soda p byen (akkurat som Nicole Scherzinger, og vi vet alle at hun er kjempetynn). Det funka jo forsvidt fint, men det var ikke det jeg tenkte mest p. Jeg tenkte mest p at jeg skulle nske at jeg aldri hadde lrt hva karbohydrater var. Fordi plutselig visste jeg hvor mange kalorier det var i et glass appelsinjuice ogs. Eller om rde eller grnne druer var sunnest. Og det var informasjon jeg ikke trengte.

Du lever bare n gang

Heldigvis tok det ikke lang tid fr jeg inns at friterte karbohydrater faktisk er veldig godt. Og at livet er kort, og at man innimellom bare m slappe skikkelig av og spise litt pommes frites og burger.

S kjre Cornelis Elander, det er mulig du flger disse reglene. Det er mulig du aldri spiser pommes frites, burger og sjokolade. Men da synes jeg faktisk synd p deg.

For du skriver ikke at dette er mat man skal unng nr man nsker g ned i vekt, alts i en begrenset periode. Du skriver heller ikke at dette er mat man br begrense inntaket av. Nei, du skriver at dette er 10 ting du mener man ALDRI skal spise eller drikke.

Pommes frites, potetgull, burger, plser, alkohol, brus, saft, bensinstasjonboller, sjokolade (med unntak av n bit mrk sjokolade innimellom) og riskaker (?!).

Fem sprsml til Cornelis

Alt dette vil du at vi skal unng. Hele tiden. Og da har jeg bare fem sprsml til deg:

1) Har du aldri drukket l i sola i Barcelona med bestevennene dine? Ingenting kjler ned som en iskald pils. Kanskje tar man litt for mange l, til og med. Bare fordi man har det s hyggelig.

2) Har du aldri spist sjokolade i sofakroken sammen med kjresten din p en vinterdag? Og jeg mener skikkelig sjokolade, snn med masse sukker!

3) Har du aldri sittet p en pub sndags formiddag med de du liker aller best og spist en skikkelig greasy burger med pommes frites? Fordi nr man har hatt det skikkelig gy p byen, da trenger man en burger. Ogs trenger man vennene sine, slik at man sammen kan komme frem til hvem det var som var dreit seg ut aller mest kvelden fr. S ler man litt av det.

4) Har du aldri vrt s sulten at du tror du skal grine, men s kommer du p at du har en pose potetgull i skapet? For jeg lover deg, INGENTING smaker s digg som potetgull da!

5) Har du aldri vrt p skitur med fine folk og grillet plse rundt blet? Kanskje tar man seg en l til og med. Litt sjokolade ogs.

Cornelis, jeg oppfordrer deg til prve disse tingene. Fordi mat er ikke fyfy. Det er ikke noe man m kontrollere, passe p eller vre redd for.

Mat er frst og fremst noe veldig, veldig godt.





Legg bort mobilen, jeg vil ha matro!

S satt vi der da. Endelig var vennegjengen samlet! Maten p bordet, vin i glasset og stemningen p topp.

Men s kom iPhonen p bordet. Ikke bare n, men fem.

- Jeg bare M legge ut dette p Instagram. Se hit, da!

- Neeeei, jeg ser tjukk ut der! Ta et nytt et!

- Vent litt da. Okei, jeg er klar. Smiiiiil! N da? Det ble vel fint?

- Ja, mye bedre! Men du, ta et med min mobil ogs da!

- Og min!

- Og min!

- Skulle vi kanskje ftt noen til ta bilde av oss alle?




Fem minutter senere. Jeg er sur. Maten er litt kald. Litt kald bare fordi vi skulle dokumentere pizza og vin med jentene p Instagram. Men okei, n skal vi i alle fall spise.

-Vent litt, folkens. Jeg skal bare ta en snap!

- Ja, jeg ogs! M legge ut p My Story.

- Kan du ta med min ogs?

- Hvor er kelneren? Han m ta et bilde til av oss alle.

- Vent litt, har noen litt solpudder? Jeg ser bare s bleik ut!

- Nei, du er kjempefin! Men jeg har hvis du vil ha alts?

- Ja, gjerne! 16 likes p Instagram-bildet mitt, lurer p om Peder kommer til like det?

- Herlighet, hvor er han kelneren? Jeg er sulten, jo!

- Ja, men vi m ta bildet frst. Kleint sitte med munnen full av mat!

Og DER klikker det for meg.

- N er det nok! DET M DA G AN F LITT MATRO HER!

Som sagt: Maten er p bordet, vinen er i glasset, men stemningen? Stemningen har falt 15 niv. Hvorfor?

Fordi alle var s inni h...... opptatt med vise hele verden hvor fint vi hadde det, i stedet for bare kose seg i yeblikket.

Jeg orker ikke mer! N m det g an bare vre lykkelige, uten at alle andre skal vite det!

Tar hele kvelden

Folkens, det er nok n. Jeg sletta meg fra Instagram fordi jeg ikke orket mer. Orket ikke flere masete skrytebilder om #verdensbestekjreste, #rdtiglasset, og #balsamforsjelen.

Men s kom Snap Chat. Jeg forbyr fellessnap av kjedelige mltid, vinglass i sola og barn som spiser frokost, men likevel kommer jeg meg ikke unna det. Fordi alt rundt meg skal dokumenteres hele tiden. Fordi jeg opplever til stadighet at fine yeblikk blir delagt av at folk skal vise frem alt til resten av verden.

For det er ikke bare bildet som skal tas. Oh no! Etterp skal det legges p filter, s skal det deles, vurderes p nytt, tagge folk og deretter finne p en snasen, casual kommentar. En kommentar som sier at hey, vi er kule og avslappa. Dette gjr vi hver dag. Livet er s digg, ass. Vi brukte i alle fall ikke gode TI MINUTTER p finne ut hva vi skulle skrive her.

Deretter m vi vente. Vente p finne ut hvor godt likt vi er. Hele kvelden sjekkes telefonen. 20 likes. 40 likes. Shit, du har 80 likes! Herregud, dette gr veien!

Frst nr det nrmer seg midnatt, og folk endelig har ftt tmt de vinglassene, kan vi slappe av.

For da vet alle endelig at vi har det kjempefint. Og nr mange nok er misunnelige, da kan vi ogs ha det bra.



Om meg

Hei!

Jeg heter Kjersti, er 30 r og jobber som journalist i Nettavisen.

Som journalist fr jeg heldigvis engasjert meg i fryktelig mye, noe som resulterer i at jeg har en mening om det aller meste. Det tenkte jeg at jeg skulle dele med dere her p bloggen.

Her vil dere aldri f outfit of the day eller interirtips, ikke fordi jeg hater det, men fordi jeg ikke har noe komme med. Men jeg lover dere humor, engasjement og masse meninger, og det skal du heller ikke kimse av.

Jeg snakker hele tiden (p trndersk), roper av og til og spiser sykt mye mat innimellom slagene.

N avslutter jeg bare med et uglamt bilde av meg selv:

PS: Flg meg gjerne p Instagram.



 

 

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen