Tja... ungen var vel sulten, da?

12.08.2015 - 14:15 Én kommentar

Saken om amerikanske Jessica som ammer både sønnen og sønnens lekekamerat har nådd Norge. Hele verden har klikka, enten fordi de synes det er kjempeekkelt eller fordi de synes det er fantastisk (og mener alle som sier æsj er trangsynte idioter).

Den umiddelbare reaksjonen hos de fleste i redaksjonen var cirka sånn:

- ÆSJ! Så jævlig ekkelt! Ammer hun andres barn?

- Herlighet, det er IKKE innafor! Æsj!

- Hvis noen hadde amma min unge hadde jeg klikka!

Min reaksjon, derimot, var cirka sånn: - Tja...ungen var vel sulten, da?

Sult = breakdown

Nå skal det sies at jeg respekterer sult mer enn gjennomsnittsmennesket. Jeg takler ikke å være sulten, rett og slett. Først får jeg vondt i magen, så blir jeg kvalm, deretter begynner jeg å skjelve, så får jeg hodepine og helt til slutt så ser jeg knapt hvem som står fremfor meg. Jeg er i tillegg skjeløyd, så det ene øyet glir helt ut i løpet av få minutter. Så kommer tårene.

Nå har jeg ingen barn selv, og innser at det kanskje er derfor jeg har et så avslappa forhold til amming. Jeg forbeholder meg derfor retten til å fullstendig endre mening etter jeg selv eventuelt får barn. Dette med amming skal jo være en veldig intim opplevelse, har jeg hørt, og da kan det jo plutselig hende at jeg absolutt ikke vil dele den med andre når det er mitt eget barn det er snakk om.

Men instinktivt så tenker jeg at det ville vært OK å amme barnet mitt i et tilfelle der:

1. Barnepasser var en nær venninne eller en av mine søstre.

2. Barnet hadde grått og hylt av sult relativt lenge.

3. Barnepasser hadde prøvd med flaske/grøt, men barnet nektet å spise det.


For ungen er det jo sånn at mat er mat. Det er jo bare for oss voksne at dette eventuelt blir skikkelig ekkelt.

Jeg ville naturligvis ikke gitt ungen min til en halvskitten uteligger med puppen ute på Karl Johan. Ei heller ville jeg i tide og utide oppfordret andre til å amme mine barn mens jeg var en liten tur på SATS. Men jeg brekker meg ikke ved tanken på at andre skulle ammet babyen min.

Mat er mat, og sex er sex

Mødrene i redaksjonen mener jeg er helt tullete. Én av de mente at hvis jeg kunne si at «mat er mat», så kunne hun si at «sex er sex».

- Altså, det blir jo det samme som om at jeg skal ha spist lunsj med kjæresten din, for så å komme til deg etterpå å si: Du, jeg og typen din drakk litt kaffe, men så fikk han så fryktelig lyst på sex! Så jeg sa bare at «jaja, du får putte den inn ei lita stund, da». Det var jo ikke noe annet å gjøre, han hadde SÅ lyst på sex! Etterpå roa han seg veldig altså, sovnet med én gang.

Så vi ble ikke helt enige. Men én ting er jeg i alle fall sikker på etter å ha hatt denne diskusjonen: Jeg ville ALDRI ammet noen andres barn uten å spørre. Da kan jeg jo risikere at de forfører kjæresten min som hevn.

 

Én kommentar

Blizz

13.08.2015 kl.10:17

Det går vel ikke an å sammenligne sex med amming?

En liten baby som er vant til øyeblikkelig behovstilfredstillelse og som skriker av sult vs en mann som blir litt keen på ei dame men vet at om han venter litt så får han seg noe hjemme/kan ta seg en r***k.. Latterlig!

Skriv en ny kommentar

hits