Made in Bangladesh

26.05.2016 - 15:14 Ingen kommentarer

Bør vi ha dårlig samvittighet for å kjøpe klær sydd til lønninger på 4 kroner timen?

Det spurte Aftenposten oss om i A-magasinet i helgen.

H&M-sjefen svarte naturligvis nei, men han fikk, kanskje noe overraskende, støtte fra daglig leder i Initiativ for etisk Handel, Per Nitter Bondevik, og Bangladesh-ekspert, Arild Engelsen Ruud.

En boikott av de såkalte «billigbutikkene» vil ikke hjelpe arbeiderne, mente de, snarere tvert imot. For jobben på tekstilfabrikken er tross alt langt bedre enn alternativet, som ofte er verre og dårligere betalte jobber, eller ingen jobb i det hele tatt.

Okei, tenkte jeg, hvis ekspertene forteller meg at jeg bare bør fortsette å handle på disse butikkene, hvorfor får jeg da en vond følelse i magen hver gang jeg gjør det?

For det gjør jeg. Og etter første sesong av Sweatshop gjorde jeg akkurat det ekspertene ber meg om å ikke gjøre, jeg boikottet. Men så kom sommeren og jeg måtte ha et skjørt som var anstendig nok til å bruke  i jobbsammenheng. Jeg var tilkallingsvikar i lokalavis og hadde ikke flust med penger, men bestemte meg for at jeg gjerne kunne betale litt ekstra hvis jeg fant et skjørt som ikke var lagd i land hvor jeg var usikker på arbeidsforholdene til tekstilarbeiderne.

Men vet du hva? Det gikk ikke. Jeg var innom de fleste butikkene nedover Karl Johan og det var det samme overalt. Made in China. Made in India. Made in Bangladesh.

Til slutt endte jeg opp med et svart, langt skjørt fra H&M til 199 kroner.

Og en vond følelse i magen.

Men nå leser jeg altså i Aftenposten at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet. At jeg hjelper til, på en måte, ved å kjøpe klærne mine på disse butikkene.

Men jeg liker det fortsatt ikke. Og vet du hvorfor?

Fordi jeg løy for meg selv. Jeg trengte ikke det skjørtet. Ikke egentlig. Jeg hadde tre fra før, og kanskje fem sommerkjoler som også hadde passet til jobb. Men jeg ville ha et nytt skjørt. Jeg ville ha enda flere antrekk å velge i, for jeg var lei av alt jeg hadde. Jeg ville oppleve den kortvarige gleden jeg får hver gang jeg kjøper meg noe nytt og fint.

Så jeg overbeviste meg selv om at jeg trengte det, og det funket. Men jeg fikk fortsatt dårlig samvittighet etterpå.

For det er kontrasten mellom meg og dama som syr skjørtet mitt som skaper den vonde følelsen. Kontrasten mellom meg, som har skapet stappfullt av klær jeg nesten aldri bruker, og dama som har sydd disse klærne, og som knapt har nok penger til mat.

Så jeg prøver å bare handle når jeg trenger noe. Men det er jo bare bullshit, for her i Norge så vet vi knapt hva «trenger» betyr. Jeg har vel kanskje aldri virkelig trengt noe?

Og det er ikke vår feil. Det er ikke vår feil at vi ble født her i Norge, så vi kan ikke gå rundt med dårlig samvittighet for det.

Men vi kan godt få litt vond følelse i magen når vi handler den femtende sommerkjolen på H&M. Det tror jeg er bare sunt.






 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits