Ett år etter det ble slutt: Går det egentlig over?

20.12.2016 - 11:10 103 kommentarer

- Jeg kommer ikke tilbake. Unnskyld.

Det er første juledag 2015. Min tjueniende første juledag i livet. Min sjette første juledag med han som kjæreste.

For tre dager siden sa vi god jul, ga hverandre et kyss og en litt for lang klem. Han skulle jo bare hjem på juleferie. Men jeg hadde tårer i øynene fordi jeg visste bedre. Han så det og jeg så at han så det. Men vi latet som ingenting.

Meldingen var derimot klar denne første juledagen i 2015. Ingen vits i å late som mer.

Han kom ikke tilbake.


VINTER

Resten av jula var krise. Jeg grein foran juletreet, søstrene mine så ut som de ville grine fordi jeg grein og mamma visste ikke hva godt hun kunne gjøre for meg. Resultat: Jeg slapp å sette tallerkenene min i oppvaskmaskina og fikk drikke vin midt på dagen.

Så måtte jeg tilbake på jobb. Startet med å grine i åpent kontorlandskap. Satt på do og tørket tårer. Gikk ut for å vaske hendene. Begynte å grine på nytt. Måtte inn på do igjen. And repeat. 

Prøvde å tenkte på de som hadde det verre. Donerte 300 kroner til barn på flukt.

Det var likevel bedre å være på jobb enn hjemme i den altfor tomme leiligheten. Jeg lå mye på gulvet og så i taket. Stalket han på Facebook og overbeviste meg selv om at han hadde funnet en ny allerede. Ikke fordi han hadde delt noe spesielt på Facebook, men fordi han aldri var online på Messenger, noe som måtte bety at han var veldig opptatt med å ha sex med ei dame som helt sikkert var veldig mye finere enn meg.

Men det burde jeg vel bare kunne spørre han om? Jeg skrev et utkast til en melding på «notes» på telefonen. Fikk en venninne til å lese den, bare for sikkerhetsskyld. Hun gjorde det, ble stille i fem sekunder og spurte deretter om det hadde klikka for meg.

Sendte derfor ingen melding. Hørte i stedet på «I will survive» og danset rundt på stuegulvet alene. Nå tror du kanskje at jeg tuller, men jeg gjør ikke det. 

Litt uti januar ba jeg en venninne om å bli med meg til Sør-Afrika. Hun turte ikke annet enn å si ja. Vi dro to uker senere.

I Cape Town fikk jeg tre dager med litt ro i sjelen. Drakk altfor mye Prosecco en kveld og kjente at dette kanskje kunne gå bra likevel. Men samme kveld begynte hjertet å slå altfor fort. Lenge. Hver gang søvnen forsøkte å ta over, våknet jeg av at jeg hev etter pusten. 

«Okei, nå har jeg blitt gal».

Ringte lillesøster som jobber som psykiatrisk sykepleier for å spørre henne om jeg trodde jeg måtte reise hjem for og legges inn.  Hun lo.

- Jeg ser for meg det morgenmøtet for sykepleierne. «På rom 104 har det vært en vanskelig natt. Pasienten er psykotisk og har forsøkt å rømme flere ganger. På rom 105 har vi fått en ny pasient. Hun har litt hjertebank etter et brudd med samboeren. Ta godt vare på henne.»

Dro på byen i Cape Town og traff en veldig kjekk fyr som hadde lyst til å være med meg hjem. Jeg vurderte å kline med ham, men feiga ut. Da han la meg til på Facebook så jeg at han var en mannssjåvinistisk rasist, så var glad jeg lot være.



VÅR

Jeg flyttet inn i kollektiv med to andre. Fikk kun ei hylle i kjøpeskapet og tenkte at det aldri ble plass til all maten min der.

I kollektivet sluttet jeg å ligge på gulvet. Sluttet også å drikke to glass rødvin før leggetid og hjertet mitt slo som normalt.  Gråt kanskje to ganger i uka i snitt.

Venninnene mine mente det var på tide å prøve seg på Tinder. Jeg ville ikke. Gikk på byen og syntes alle gutter så svette ut.

- Det går over, Kjersti. Snart får du lyst til å treffe noen, sa folk.

Satt på trikken og så på lykkelige par og tenkte at det var galskap. De var helt tullete. Skjønte de ikke at det kom til å bli slutt? Hvem er det egentlig som går inn i en relasjon med noen som når som helst kan velge å forlate deg? Det er jo ikke sånn med venner. De må du jo være skikkelig ekle med for at de skal gå sin vei. Kjærester, derimot, de har du ingen kontroll over.

Tenkte at jeg aldri, aldri, aldri skulle være så dum igjen.

Spillelisten «broken heart» dukket opp i «anbefalt for deg»-seksjonen på Spotify. Jeg slo av Lenoa Lewis' «Better in time» og gjenoppdaget Destiny's Child-albumet «Survivor».

Trente mye. Følte det hjalp veldig, pluss at single mennesker bør passe seg ekstra for å bli tjukke. Var likevel en hårfin balanse mellom treningsrus og altforsliten-tårer. Kunne ta syv knebøy, så kom tårene på den åttende. Måtte da løpe hjem, men ryddet alltid opp vektskivene etter meg først.

Lo mye sammen med venner. Drakk mye vin. Gikk mye tur i skogen. Pratet altfor mye om eksen.



SOMMER

Plutselig var det kjekke gutter overalt. Eller kaller man gutter for menn når man akkurat har fylt 29?

Skaffet meg Tinder og Happn. La lista altfor høyt og likte kun de som var helt vilt kjekke, og som sjelden likte meg tilbake. Senket deretter kravene litt, men kjedet meg ihjel av å snakke med de jeg matchet med. Orket ikke å svare på kjedelige spørsmål om hva jeg jobbet med eller om jeg hadde hatt ei fin helg. Og hvem er det egentlig som vil sitte mer på telefonen i 2016?

Gråt kanskje en gang i måneden. Maks. Lå aldri på gulvet og stirret i taket, det hadde jeg ikke tid til. Reiste på ferie, drakk øl i sola, gikk tur i fjellet og tenkte at «dette kommer faen meg til å gå over. DET KOMMER TIL Å GÅ OVER!»

Da jeg var i Roma begynte det å brenne på hotellet midt på natta. Gangen var full av røyk og jeg var hysterisk. Mens vi ventet på brannvesenet tenkte jeg på eksen. Lurte på hvem som skulle varsle ham om at jeg var død, og var lei meg fordi jeg ikke fikk sagt ha det. Så kom det en brannmann og løftet oss ut av vinduet og fikk oss ned på bakken. Jeg hylgrein, litt fordi jeg var så redd, men mest fordi jeg hadde tenkt på han. Lovte meg selv å tenke på noen andre neste gang det brant på et hotell jeg bodde på.  

Satt på trikken og så på lykkelig par og tenkte at det så hyggelig ut. Men at de måtte passe seg.

På sensommeren ble jeg plutselig interessert i en veldig kjekk fyr. Tok meg selv i å glede meg til hver gang jeg skulle se han. Håpet veldig at han synes jeg var fin. Hadde ikke vært singel på seks år så ante ikke om jeg siktet for høyt. Hvilken type gutter var det som likte meg igjen?



HØST

Kom over noen bilder av eksen. Gråt ikke da jeg så på dem. Kjente jeg ble trist, men også glad fordi jeg så hvor lykkelige vi hadde vært. Det var fint. Så var det ikke seks bortkastede år, men seks fine. Mest fine, i alle fall, for han kunne være jævlig irriterende.

Til min store overraskelse så syntes han fyren fra i sommer at jeg var fin. Dro på date og jeg lurte på om jeg kom til å bli stressa og rar. Ble litt rar, men ikke veldig.

Trodde jeg hadde glemt hvordan det var å ligge med noen. Måtte ringe ei venninne for å spørre om hun trodde jeg kom til å være dritdårlig. Hun mente det ville gå bra. Kanskje kunne jeg la han ta styringa. Jeg håpet han var typen som gjorde det, hvis ikke kom jeg til å få stressflekk på kinnet og det ville han helt sikkert ikke komme til å synes at var noe fint.  

Husket på to ting om meg selv fra jeg sist var singel:

  1. Jeg er dårlig til å snakke om følelser.
  2. Jeg liker å bestemme alt selv.



VINTER - igjen

Nå er det første juledag 2016. Det har gått et helt år.

Ingen griner rundt juletreet i år. Jeg må sette inn tallerkenen min i oppvaskmaskina og får ikke drikke så mye vin før Dagsrevyen.

Det hender fortsatt at jeg blir trist når jeg tenker på de seks årene vi var sammen. Det skjer fortsatt ting som jeg vil fortelle ham, men mest hverdagslige ting. Som at Kings of Leon sin nye plate er ganske bra, at jeg endelig klarer å ta en pullup og at det har åpnet en Lucky Bird-restaurant på Majorstua. 

Kanskje blir jeg mer vemodig enn trist. Fordi vi ikke fikk det til og fordi jeg fortsatt kan savne han som var bestevennen min. Men ikke fordi jeg vil bli kjæresten hans igjen. 

Heldigvis tenker jeg langt oftere på at jeg har det veldig bra. Og når jeg ser lykkelige par på trikken blir jeg glad og tenker jeg at jeg sikkert blir en av dem igjen. 

Så tenker jeg at de må passe godt på hverandre. Men hvis de ikke gjør det og hvis en av dem til slutt sier at «nå kommer jeg ikke tilbake», så vet jeg at det kommer det til å gå bra uansett.

103 kommentarer

25.12.2016 kl.18:10

Så fint skrevet. 😊 Og plutselig møter du en.. HAN. Og kommer til å takke exn i sitt stille for å ha reist..

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.13:09

Anonym: Takk! Det satser vi på :) Fortsatt god jul!

Geir Einar Andreasen

25.12.2016 kl.18:48

Ja, vokt dem for dine ville lyster og lengsel for disse du senere stempler som mannssjåvinistisk rasist. Fint at du fikk med den rette sosialistiske PK lappen. Håper også at traumene over kommet så nær noen med et helt annet syn på verden enn deg selv, ikke er noe som har skadet deg til evig tid.

Ellers skal du ha cred for at du er ærlig om dine drikkevaner. Da spesielt vin. Det er nesten et under at du som journalist da ikke har møtt på vintørst kar med SV button innunder journalistisk sosialisering.

Var også bra du fikk med at du donerte penger til en riktig veldedig organisasjon. Kudos at du tok med at det hele var for at du skulle føle deg bedre. Mange sosialister som ikke vedkjenner den biten der. Føles godt å bidra!

Har elles lært at når man snakker uavbrutt om de som engang var i livet - og hevder at man har kommet over de? Så, er det nok et tegn på at det har man nok ikke. Sikkert til "stor glede" for mannen du har skrevet høyt om.

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.13:08

Geir Einar Andreasen: Hei Geir! Regner med du er samme "Geir" som har kommentert over? Virker som du har misforstått mye i teksten min. I tillegg synes jeg det er interessant at du har greid å konkludere rundt mitt politiske syn basert på en tekst om kjærlighetssorg. Ønsker deg en fortsatt god jul!

25.12.2016 kl.18:50

Spot on! Believe in magic ;)

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.13:06

Anonym: Takk! Fortsatt god jul :)

Kristoffer Svendsen

25.12.2016 kl.18:51

Så utrolig bra og fint skrevet:)

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.13:06

Kristoffer Svendsen: Tusen takk! Fortsatt god jul :)

Magnus

25.12.2016 kl.18:56

Klem. Gikk gjennom det samme som deg for 2år siden og er fortsatt glad i eksen min. Har prøvd tinder og gå på byen,men det er ikke noe for meg lengre. Heldigvis leger tiden, om ikke alle,men mange sår 😄

Man får perspektiv på ting. Og glad for gode minner. Har spart og på nyåret skal jeg ta meg en solotur til las vegas. Bo på fint hotell og gå på casino og drikke whisky😃

Håper du får gjennomført noen av dine drømmer i det nye året.

Klem og godt nyttår

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.13:06

Magnus: Hei Magnus! Takk for fin kommentar. Håper du koser deg masse i Vegas, og at 2017 blir et kjempefint år for deg. Klem

Christina

25.12.2016 kl.18:59

Altså, du blir pent nødt til å oppdatere denne bloggen oftere enn tre ganger i året! Du skriver helt fantastisk! God jul :-)

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.13:05

Christina: Så hyggelig! Hvis du lover å lese, skal jeg love å skrive :) God jul!

Geir

25.12.2016 kl.19:10

Tror du at det kan være fordi du er en rødstrømpe at typen gikk fra deg? Nesten ingen menn liker rødstrømper vet du ;) Du tillater deg å stemple en fyr som mannssjåvinistisk rasist ved å se på hans fbprofil? Jeg visste forøvrig ikke koblingen mellom mannssjåvinist og rasist, men du vil kanskje fortelle?

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.13:04

Geir: Tror nok ikke det er mitt politiske syn som var årsaken til bruddet, nei. Nå er det heller ikke sånn at det nødvendigvis er en kobling mellom mannssjåvinisme og rasisme, men i dette tilfellet var altså fyren begge deler. Ellers ønsker jeg deg ei god jul! Tips til 2017: Vær litt rausere.

T

25.12.2016 kl.19:44

Stakkars Geir. Kjente seg truffet av "mannsjåvinistisk rasist"-kommentaren og sitter og lurer på hvor mange som har dumpet han av nettopp den grunnen. Damer liker ikke det vettu. Heller ikke bitre gubber som sitter å spyr ut det som må være konsekvenser av egen usikkerhet på nett.

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.13:01

T: Haha, det stemmer. Fortsatt god jul!

creativeminds

25.12.2016 kl.20:14

Jeg griner her nå. Så nydelig skrevet :) Alle klarer det, man gjør det bare på forskjellige måter :)

God jul!

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.13:00

Conny Helén Lamøy: Tusen takk! Ja, alle klarer det :) Fortsatt god jul!

E

25.12.2016 kl.20:21

Syns synd på stakkars Geir Einar som er så patetisk at han gidder å lire av seg slike kommentarer.

Vanvittig bra skrevet, Kjersti. Takk!

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:57

E: Tusen takk! Fortsatt god jul :)

Petter

25.12.2016 kl.20:27

"T", du kom meg i forkjøpet. Velger også å omtale "Geir Einar Andreasen" og "Geir" som én og samme person. Ikke bare fordi jeg mistenker at det faktisk er samme person, men også fordi begge kommentarene gjenspeiler samme usikkerhet og håpløshet, og dermed kan likestilles.

Det som er spesielt morsomt er hvordan Geir finner det mulig å trekke politiske konklusjoner ut fra teksten. Er det fordi tekstforfatter journalist, og derfor automatisk blir hardbarket sosialist? Den politisk bitre undertonen i kommentarene er av et slikt omfang at den er nødt til å ha blitt indoktrinert på Livets Harde Skole. Tror også jeg har en liten anelse om at det er nettopp Geir som best kan forklare oss koblingen mellom mannssjåvinist og rasist, uten noen form for antydninger for øvrig.

For å snike inn en saklig vri på min kommentar, så vil jeg si følgende til tekstforfatter: Godt skrevet, med smart humor og et glimt i øyet. God historie som mange kan kjenne seg igjen i. Kudos og cred, for å sitere vår venn Geir!

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:57

Petter: Haha, jeg tror du har mye rett her. Forstår heller ikke helt hvordan dette innlegget plutselig kan handle om politikk. Takk for at du leste og fortsatt god jul!

L

25.12.2016 kl.20:49

Ta det med ro - du ser fin ut. Jeg er sikker på at du treffer en som kryper under listen din. Sånn er det for meg i hvert fall. Jeg setter listen litt vel høyt og siler bort alt for mange - kanskje mest for å slippe å dra på date - og så kommer det en som absolutt ikke passer til noen av kriteriene mine og smyger seg under, og gjerne med god margin på flere områder, listen :D

Selv har jeg ikke grått i julen. Jeg er jo mann. Sånt gjør jeg når jeg er alene, og så forsøker jeg å bli med på tilstelningene i julen uten at noen skal se at jeg er deppa. Selv om jeg vet at alle gjør det. Men jeg kan jo late som! Her er det ikke slutt. Enda. Men det blir det snart. Det er vi begge enige om - selv om ingen av oss vil.

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:56

L: Trist å høre, det er ekstra vondt å kjenne på de følelsene når det er jul og man egentlig skal kose seg. Heldigvis går det over, og som du sier, plutselig møter du noen som "smyger seg under" igjen :)

Pelle

25.12.2016 kl.20:57

Mannssjåvinistene får de beste damene, det er velkjent. Eller, de får dem ikke, de bare henter dem hjem. Slike menn utstråler en trygghet og selvsikkerhet som mange damer bare kan motstå.

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:54

Pelle: Hahaha. Jeg ler fordi jeg regner med du tøyser. Fortsatt god jul!

008

25.12.2016 kl.23:04

Du lever i fortiden,skaff deg en hobby, gjør noe for nærmiljøet, besøk noen eldre, slutt å synes synd på.deg selv og gled deg heller over den voksne ungdomstiden, venner, familie, helsa, uavhengighet, selvstendighet. Og venn deg til tanken at du fortsatt er singel etter 10-20 år. 50% av ekteskap ryker, 90% av forhold og at f.eks. 52% av husstandene i Oslo er single. Dvs. slutt å syte!

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:53

008: Hei! Tja, jeg velger å tro på at det ordner seg, mye bedre å leve i den tro. God jul!

Eirik

25.12.2016 kl.23:12

Klikker i ny og ne inn på blogger. Som regel gidder jeg ikke lese hele innlegget. Men dette var veldig godt skrevet, og jeg ble interessert nok til å lese alt. Kudos! :)

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:52

Eirik: Tusen takk, det blir jeg kjempeglad for å høre! Fortsatt god jul :)

Elisabeth

25.12.2016 kl.23:28

Så fint!

Kjenner meg igjen, selv om jeg aldri har hatt et langt seriøst forhold. Har gått et år her snart. Klarer fortsatt ikke se på andre gutter da. Har en "litt mer enn en venn", men har ikke følelser og han er en drittsekk noen ganger. Har ikke tid til å forelske meg.

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:51

Elisabeth: Det er ikke alltid viktig hvor lenge forholdet varte eller hvor seriøst det var. Er man glad i noen er det vondt uansett. Foreslår du kvitter deg med drittsekken og finner en fin fyr, de er det mange av :) Fortsatt god jul!

Malin

25.12.2016 kl.23:35

Veldig bra skrevet 👊🏻😊

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:50

Malin: Tusen takk! Fortsatt god jul :)

ingrid

25.12.2016 kl.23:40

Så bra skrevet! Den kjærlighetssorgen er spot on!

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:50

ingrid: Takk! Tror det er mange som kjenner seg litt igjen, man blir jo fort litt crazy mens det står på. Fortsatt god jul!

Tex

25.12.2016 kl.23:57

Huff da,ingen fortjener og bli gråter over

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:49

Tex: Heldigvis går det over :) Fortsatt god jul!

Magnus

26.12.2016 kl.00:06

Det Magnus skrev passer på denne Magnus også!

Kjenner meg igjen i det du beskriver utrolig sterkt. det er fryktelig tøft å balansere på ensomhet, håp å lengsel etter både det som var og det som du ikke vet om du får oppleve igjen.

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:48

Magnus: Takk for det! Har fått melding av mange som kjenner seg godt igjen. Heldigvis går det over :) Fortsatt god jul!

Live

26.12.2016 kl.00:19

Her snakker vi 4 år siden. Same feeling. (Jeg er 30).

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:47

Live: Da satser vi på at 2017 blir året du møter noen å lage nye minner med :) Fortsatt god jul!

Athithan

26.12.2016 kl.03:03

Jeg synes det er veldig bra skrevet. Uansett tap, sorg tar kreftene ut av en. Jeg kjente meg igjen i den beskrivelsen. Har vært gift i 21 år før det raknet. Følelser er ikke noe å spøke med.

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:46

Athithan: Hei! Takk for det. Enig med deg, det er ikke alltid antall år man har vært sammen som er det avgjørende. Håper det går bra med deg, fortsatt god jul!

Jon Olsen

26.12.2016 kl.08:50

Hei Kjersti,

Første gang jeg kommenterer (og omtrent leser) en blogg, men her fikk jeg lyst til å sende et kompliment.

Til tross for alvorlig tema, så skriver du med humor og en snert jeg sjelden har lest før. Det gjør det veldig underholdende å lese, og jeg ser allerede frem til fortsettelsen.

Når vi i tillegg deler samme historie med noen få dagers mellomrom blir det ekstra spennende. Hadde min tur til sør i Afrika i april for å glemme/starte på nytt, og nå prøver jeg på nytt med Mexico og Cuba.

Håper du kommer med en oppfølger om kleine blinddates venner har tvunget deg på eller hvilke sanger du danser til nå!

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:45

Jon Olsen: Så hyggelig at du la igjen en melding til meg, det blir jeg veldig glad for. Hvis du lover å lese, skal jeg fortsette å oppdatere. Håper du koser deg i Mexico og Cuba, jeg reiser også på ny tur snart! :)

Ottar

26.12.2016 kl.09:19

Mannssjåvinistisk rassist... Dette innlegget er sponset av Ottar!

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:52

Ottar: Fortsatt god jul!

Cecilie

26.12.2016 kl.09:49

Heisann

Ramlet over bloggen din og måtte lese innlegget to ganger. Kunne ikke helt skjønne at noen andre også har det slik. Min første jul ''alene'', jeg gråt på julaften, foran familien. Gråt første juledag og. Gråter mindre heldigvis, men nå i juletider ble jeg trist igjen. Prøver å trøste meg selv med''dette går vell over?'', tror ikke på meg selv enda. Takk for denne teksten. Den hjalp, litt. Som du skjønner er jeg nysingel (rart), sorgen tok over meg og hadde det elendig. Jeg er trist, sint og bitter sånn ca hele tiden. Drikker mye vin, går mye tur, har plutselig veldig mange gode venner og familie som passer på meg.Tilbake i jobb nå og så videre. Prøver å se lyst på fremtiden, tar tilbake meg selv og mitt liv nå.

Tusen takk igjen!

Ønsker deg en fin juletid videre. Stor klem.

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:43

Cecilie: Veldig fint på høre at du satte pris på innlegget. Har fått melding fra mange som kjenner seg igjen. Det kommer helt sikkert til å gå over, og det at du "plutselig har veldig mange gode venner og familie som passer på deg" er veldig, veldig fint! Det ordner seg, gi det bare litt tid. Stor juleklem til deg

Ole

26.12.2016 kl.10:06

Fint skrevet! Kjenner meg igjen i mye av dette, blitt dumpa noen ganger og det er vondt, tar lang tid å komme seg opp på beina igjen. Som regel leger tiden alle sår, men man glemmer aldri, men tankene gjør mindre vondt med tiden da de blir lagret lenger inn i "arkivet" og står nå i hylla: "Livs erfaring". Du virker som en veldig fin jente, lykke til videre :)

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:41

Ole: Tusen takk! Fortsatt god jul til deg :)

26.12.2016 kl.11:35

Så sinnsykt fint skrevet

kjerstiwesteng

26.12.2016 kl.12:43

Tusen takk! Ønsker deg en fortsatt fin jul :)

Mia

26.12.2016 kl.13:29

Ble dumpet etter 6 år og kjenner meg så igjen i det du skriver.

Plutselig dukket drømmemannen opp (han var til og med yngre) og jeg kunne ikke vært mer lykkelig :)

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:41

Mia: Så fint, godt å høre :) Fortsatt god jul!

Morten

26.12.2016 kl.13:55

Det var åpent, ærlig og samtidig pent skrevet. Man fikk følelsen av oppriktighet.

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:41

Morten: Takk! Veldig hyggelig å høre :)

Mona

26.12.2016 kl.15:49

Bortsett fra hjerneskaden din,har du det bra?

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:43

Mona: Trivelig kommentar, Mona. God jul videre!

Arne

26.12.2016 kl.17:46

Makan til oppblåst, overfladisk fjas skal man lete lenge etter.

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:44

Arne: Det skal du få lov til å synes, Arne. Fortsatt god jul!

Kim

26.12.2016 kl.18:09

Hei

Du trenge ikkje en man i livet ditt.

Snart finner du ut at livet er best singel

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:47

Kim: Nei, jeg trenger nok ingen manN, men så er det ikke det innlegget handler om heller. Fortsatt god jul!

Steffen

26.12.2016 kl.22:23

Kjære kjerstiwesteng, håper alt ordner seg for deg! Et brudd er vanvittig vondt, og det tar lang tid å lege sårene.

En ny mann kommer når tida er inne for det:-)

Selv syns jeg det er vanskelig å se at alle andre får kjæreste, men at jeg selv ikke kommer inn på partnermarkedet.. Kjærlighet er ikke lett.

Ønsker deg all lykke videre i livet!

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:47

Steffen: Hei Steffen! Takk det samme, håper 2017 blir et fint år for deg! :)

Maria

26.12.2016 kl.22:29

Herlighet så fint skrevet 😊 Ønsker deg en fin jul 😊

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:47

Maria: Takk! Fortsatt god jul til deg også :)

AndersInge

26.12.2016 kl.23:53

Følte du deg bedre etter donasjonen?

Bedre enn 2-3 flasker vin?

Donasjon vs 2-3 flasker ?

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:49

AndersInge: Jeg husker ikke helt hva jeg følte etter donasjonen, Anders Inge, men anbefaler deg å donere noen kroner om du kan du også :)

26.12.2016 kl.23:58

bra skrevet. sitter midt oppi det selv, snart ett år siden, men denne hjelper meg nok litt på veien. godt å vite at man ikke er alene oppi det hele selvom det kjennes sånn ut!

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:49

Anonym: Takk! Er nok mange som kjenner seg igjen her. Håper det går bedre og at du får en fortsatt fin jul :)

A

27.12.2016 kl.00:13

Så fint skrevet håper du har en fin jul!

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:49

A: Takk! Fortsatt god jul til deg også :)

Skeptisk

27.12.2016 kl.03:42

Mannsjåvinistisk? Glad du er ute av dansen om du har den holdningen.

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:50

Skeptisk: For du liker bare damer som er glad i mannssjåvinisme? Så oppløftende å høre.

Leser

27.12.2016 kl.08:44

Fantastisk skrevet. Helt sikkert mange, inkludert meg selv, som kjenner seg igjen.

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:50

Leser: Takk for det! Fortsatt god jul :)

Leser ikke blogger- men smugtitter❤️😂

27.12.2016 kl.09:49

Utrolig bra skrevet , og må si jeg setter pris på din "Rett-på-Sak" måte og formulere seg på! Har selv tenkt jeg er på randen av sinnsyk flere ganger, og like overrasket hver gang sorgen tar men - oiii husket ikke det var så vondt liksom😌

Men igjen , lykken finner deg, og DET blogginnlegget vil jeg vente på👌🏻👌🏻 Godt nyttår ,og gjerne oppdater oftere, ikke at jeg leser blogger 🤗😂

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:51

Leser ikke blogger: Tusen takk, veldig hyggelig å høre :) Ja, man blir vel rett og slett litt gal mens det står på, men går heldigvis over. Fortsatt god jul!

Anne

27.12.2016 kl.13:28

Som om jeg skulle skrevet det selv, bortsett fra at jeg dro til Hellas isteden. Fire ganger på tre mnd :)Livet er lettere i solen! Ønsker deg all lykke i 2017, lykken kommer heldigvis forbi flere ganger :) Det gjorde den for meg også <3

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:51

Anne: Det stemmer, livet ER lettere i solen! Godt å høre at du har det bra i dag, fortsatt god jul!

Brumle

27.12.2016 kl.13:43

Dette er som å høre en Smokie-sang fra 1970-tallet.

Kari

27.12.2016 kl.18:27

Dette var veldig fint skrevet. Jeg ble glad og trist på samme tid av å lese dette. Glad for at det står bedre til med deg nå <3

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:54

Kari: Tusen takk! Og fortsatt god jul :)

victoria

27.12.2016 kl.18:32

Helt fantastisk. Er nettopp blitt dumpet selv og dette var så herlig og treffende - takk!

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:54

victoria: Takk! Tror vi er mange som kan kjenne oss igjen i dette. Fortsatt god jul!

Linda

27.12.2016 kl.19:45

Hei Kjersti. Innlegget ditt fikk meg til å mimre tilbake til min første kjæreste. Du beskriver det så bra, det er slik det føles. Det var så sårende, vondt og ikke minst en situasjon man lære mye om seg selv. Jeg ringte han opp dagen etter han gjorde det slutt, grein og ville han skulle ta meg tilbake (pinlig), noe han selvsagt ikke gjorde. Det endte med mye byturer, om nettene grein jeg for jeg irriterte meg sånn for å tenke på han! Et år tok det meg for å komme over han, et år... Gjennom året lærte jeg meg å kjenne på det vonde følelsen, ta det til meg, høre på suppesanger, grine, få ut frustrasjonen , gå masse turer. Det endte opp med at jeg ble stram og fin ;). Så jeg må jo nesten takke han, gikk ned masse kg, fant meg selv og ikke minst fant jeg den store kjærligheten. Vi har to barn sammen nå. Og jeg har sett eksen min og jeg skjønner ikke hva jeg grein for da... Jeg så han med nye øyner, han var overhode ikke drømmemannen. :)

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:56

Linda: Hei! Ja, jeg tror vi er mange som kan kjenne oss igjen her. Så hyggelig å høre at du fant den store kjærligheten :)

Irene

27.12.2016 kl.21:44

Hei. Jeg må bare si at denne teksten er det morsommste jeg har lest på lenge! og mest av alt så kjenner jeg meg så godt igjen, alle disse periodene du viser til. Fra ukontollert gråting til vin midt på dagen. Jeg har aldri kommentert et innlegg før, men denne var så treffende at jeg bare måtte.

Du er ikke alene! haha. Sinnsykt godt skrevet og lykke til med jakten:)

kjerstiwesteng

27.12.2016 kl.22:52

Irene: Tusen takk, så utrolig hyggelig å høre. Blir veldig glad for slike kommentarer, og fint å høre at flere kjenner seg igjen :)

28.12.2016 kl.00:10

Takk! #sammebåt

Julie Anne

28.12.2016 kl.13:42

Kom tilfeldig inn på bloggen din via Side2 nå nettopp. Nå sitter jeg med høneskinn og er helt målløs. FOR EN TEKST! Du har akkurat skaffet deg en ny leser :)

Singel

29.12.2016 kl.01:07

Hei. Har det litt på samme måte. Fint skrevet

29.12.2016 kl.13:34

Så nydeleg ærleg! Alle som har gått gjennom brudd kjenner seg att i det du skriv. Fantastisk poetisk snei over teksten. Takk for at du deler og god jul, håpar 2017 blir eit draumeår!

marte

29.12.2016 kl.14:38

har også vært gjennom det samme, og det var veldig deilig å høre at man ikke er helt alene om dette. Veldig bra skrevet

Kjell

29.12.2016 kl.16:18

Veldig bra skrevet. Rørte mange følelser i meg, for de fleste har vel vært noe i nærheten selv, en gang i livet.

En gang var jeg i forhold i 3 år med en fyr jeg var vanvittig forelsket i, men han var ikke like forelsket i meg som jeg var i ham. Mange negative episoder som at han f.eks. ikke kom til nyttårsmiddagen og feiringen vi skulle ha alene han og jeg, eller til bursdagen min, hvor jeg hadde avlyst feiring med venner fordi han og jeg skulle feire alene, pluss mange andre negative hendelser gjorde at jeg ikke hadde andre valg enn å gjøre det slutt.

Det er vel noe av det vanskeligste jeg har gjort, og jeg hadde det helt for jævlig i ca. 1/2 år. Deretter begynte det å gå bedre, og ca. 2 år senere ringte han meg og ville møtes.

Mine følelser for ham var fortsatt tilstede, men smerten og det vonde var borte.

Da han forsøkte å nærme seg meg i sofaen, med ord som "hva om du og jeg slår oss sammen for alltid" var det godt å se ham som den han var og han gikk slukøret hjem.

3 år senere, og noen dater, traff jeg den store kjærligheten, på nettet. Jeg forelsket meg hodestups, og til tross for store avstander, han bodde i Moskva og jeg i Berlin, har vi vært gift i 10 år nå, og livet kunne vel ikke vært bedre.

Fortsett gjerne å skriv, det er god lesing.

Og, så håper jeg selvsagt du en dag treffer kjærligheten. Meg traff den når jeg minst ventet det. Hardt og fantastisk!

Riktig godt nytt kjærlighetsfullt år til deg!

Tm

29.12.2016 kl.16:30

Det er et privilegium å kunne bli så forelsket. For mange skjer det aldri, for de fleste bare en gang i livet. Neste gang går det "bedre"...

Ani

30.12.2016 kl.20:53

Så bra skrevet! :-) Var sammen med en fyr i 4 år, men det var nødt til å bli slutt. Det er gått litt over et år og kan fremdeles kjenne en viss vemodighet for det vennskapelige vi også delte, men aldri om jeg ville gått tilbake.

Ha et godt nytt år!

Nydame.com

31.12.2016 kl.17:47

Realistiske damer

martin

31.12.2016 kl.20:33

"Satt på trikken og så på lykkelige par og tenkte at det var galskap. De var helt tullete. Skjønte de ikke at det kom til å bli slutt? Hvem er det egentlig som går inn i en relasjon med noen som når som helst kan velge å forlate deg? Det er jo ikke sånn med venner. De må du jo være skikkelig ekle med for at de skal gå sin vei. Kjærester, derimot, de har du ingen kontroll over."

-Dette er kanskje det smarteste jeg har lest på internett i år, og det er bare 3 timer igjen :)

Helene

03.01.2017 kl.20:11

<3<3

Lillenin

04.01.2017 kl.13:44

Hei Kjersti.

Takk for en moro lesning og jeg forstår godt at du ikke ville fordype deg med en mannsjåvinistisk rasist, en veldig uheldig kombo og høres ut som mye uro i en og samme kropp ;p

Slenger meg på med andre her, ikke ofte jeg kommentere blogger. Sitter heller ikke med en nylig historie av å bli forlatt, men vil belyse litt fra andre siden, av å være den som tok beslutningen av å gå ut av ett forhold.

Vet at min respektive eks kjæreste sitter med slike følelser som du og andre beskriver. Vet at det er veldig vondt og føler med han og dere som sitter i situasjonen selv.

Det å vite at man faktisk har gitt opp noe man trodde skulle vare livet ut er ett skritt man ikke ønsker å ta, men i mitt tilfelle en siste utvei før man visner bort. Det å se at den andre part sitter igjen med en sorg og ikke klarer å komme ut av den pga deg er veldig vondt. Hvordan kan man rette opp i det?

Samme som deg sitter jeg igjen etter forholdet med å ha mistet troen på meg selv og forhold. Sitter i ett vakuum på leit etter meg selv. Har man mistet all følelser og kommer man noen gang til å finne dem igjen?

Å se andre er lykkelige sammen beundrer jeg og lurer på hvordan de klarer det. Og noen tilogmed går til skrittet å gifter seg.. Kan man virkelig finne noen som man kan stole slik på og som man slår seg til ro med?

Jeg antar at svaret kommer før eller senere.

Til alle med kjærlighets sorg så ønsker jeg å si at hvis man spør to personer får man tre sannheter. Min sannhet, din sannhet og den faktiske sannheten! Ting er vondt, men sakens kjerne har alltid to sider og det må to personer til for å få ett forhold til å funke. Hvis en i forholdet ikke er lykkelig er formelen for å lykkes allerede feilregnet. Dvs du kommer heller ikke til å kunne være lykkelig i det lange løp.

Og livet er for kort for å ha det vondt!

Lykke til i 2017 Kjersti og alle andre, forhold eller ikke ;)

Skriv en ny kommentar

hits