juni 2015

Legg bort mobilen, jeg vil ha matro!

Så satt vi der da. Endelig var vennegjengen samlet! Maten på bordet, vin i glasset og stemningen på topp.

Men så kom iPhonen på bordet. Ikke bare én, men fem.

 - Jeg bare MÅ legge ut dette på Instagram. Se hit, da!

- Neeeei, jeg ser tjukk ut der! Ta et nytt et!

- Vent litt da. Okei, jeg er klar. Smiiiiil! Nå da? Det ble vel fint? 

- Ja, mye bedre! Men du, ta et med min mobil også da!

- Og min!

- Og min!

- Skulle vi kanskje fått noen til å ta bilde av oss alle?

 


Fem minutter senere. Jeg er sur. Maten er litt kald. Litt kald bare fordi vi skulle dokumentere pizza og vin med jentene på Instagram. Men okei, nå skal vi i alle fall spise.

 - Vent litt, folkens. Jeg skal bare ta en snap!

- Ja, jeg også! Må legge ut på My Story.

- Kan du ta med min også?

- Hvor er kelneren? Han må ta et bilde til av oss alle.

- Vent litt, har noen litt solpudder? Jeg ser bare såååå bleik ut!

- Nei, du er kjempefin! Men jeg har hvis du vil ha altså?

- Ja, gjerne! 16 likes på Instagram-bildet mitt, lurer på om Peder kommer til å like det?

- Herlighet, hvor er han kelneren? Jeg er sulten, jo!

- Ja, men vi må ta bildet først. Kleint å sitte med munnen full av mat!

Og DER klikker det for meg.

- Nå er det nok! DET MÅ DA GÅ AN Å FÅ LITT MATRO HER!

Som sagt: Maten er på bordet, vinen er i glasset, men stemningen? Stemningen har falt 15 nivå. Hvorfor?

Fordi alle var så inni h...... opptatt med å vise hele verden hvor fint vi hadde det, i stedet for å bare kose seg i øyeblikket.

Jeg orker ikke mer! Nå må det gå an å bare være lykkelige, uten at alle andre skal vite det! 

Tar hele kvelden

Folkens, det er nok nå. Jeg sletta meg fra Instagram fordi jeg ikke orket mer. Orket ikke flere masete skrytebilder om #verdensbestekjæreste, #rødtiglasset, og #balsamforsjelen.

Men så kom Snap Chat. Jeg forbyr fellessnap av kjedelige måltid, vinglass i sola og barn som spiser frokost, men likevel kommer jeg meg ikke unna det. Fordi alt rundt meg skal dokumenteres hele tiden. Fordi jeg opplever til stadighet at fine øyeblikk blir ødelagt av at folk skal vise frem alt til resten av verden.

For det er ikke bare bildet som skal tas. Oh no! Etterpå skal det legges på filter, så skal det deles, vurderes på nytt, tagge folk og deretter finne på en snasen, casual kommentar. En kommentar som sier at «hey, vi er kule og avslappa. Dette gjør vi hver dag. Livet er så digg, ass. Vi brukte i alle fall ikke gode TI MINUTTER på å finne ut hva vi skulle skrive her».

Deretter må vi vente. Vente på å finne ut hvor godt likt vi er. Hele kvelden sjekkes telefonen. 20 likes. 40 likes. Shit, du har 80 likes! Herregud, dette går veien!

Først når det nærmer seg midnatt, og folk endelig har fått tømt de vinglassene, kan vi slappe av.

For da vet alle endelig at vi har det kjempefint. Og når mange nok er misunnelige, da kan vi også ha det bra.



hits