august 2015

«Ser ikke ut som hun svelger sperm...»

I går møtte jeg ei jente på 18 år. Hun skriver en relativt stor blogg med rundt 5.000 daglige lesere. Nesten hver dag får hun kommentarer på bloggen sin om at hun er stygg, altfor tynn og ekkel. Det har hun fått i fem år.

Jeg møtte også en 21-åring. Hun heter Annsofi Pettersen, noen av dere husker henne kanskje fra X-factor i 2010? Hun har fått høre at hun er ei oppmerksomhetssyk hore, at hun skal brenne i helvete og at den mørke sangstemmen hennes må komme av at hun har vokst opp i et hjem med mye alkohol.

Heldigivis er det noen som gjør noe. Kari Traa har nemlig startet en ny kampanje, som heter #NoTrollCanBreakMe. Hun har fått med seg disse to jentene, og seks andre, på laget. Sammen skal de gå til krig mot nettrollene. De skal vise trollene at de ikke lar seg knekke, at de er sterkere og at ingen skal fortelle dem at de ikke er bra nok - i alle fall ikke fremmede mennesker som gjemmer seg bak «anonym» i kommentarfeltet.

Jeg gikk fra intervjuet med en vond følelse i magen. Så kom jeg til kontoret og skrev saken «Kari Traa vil jage nettrollene til skogs», der jeg fortalte jentenes historie. Det tok cirka 30 minutter før vi måtte stenge kommentarfeltet.



Jeg blir så sint! Hvem er disse menneskene?! Hva er det dere har opplevd som gjør at dere må oppføre dere sånn?

Så feige dere er, som gjemmer dere bak falske navn. Med unntak av deg da, Børre Tafsemester Bjerkland, som faktisk opererer under eget navn (og et sjarmerende mellomnavn, som jeg går ut ifra at du har funnet på helt selv).

På profilbildet ditt ser jeg at du står sammen med det jeg går ut ifra er familien din. To små jenter. Jeg vet ikke om det er døtrene dine, men jeg vil tro de er i familie med deg på ett eller annet vis. Det er da jeg slutter å være sint, og bare blir lei meg.

For Tafsemester Bjerkland: Hva hadde du gjort om noen kom med slike kommentarer til dine jenter? Hva hadde du gjort om en middelaldrende, vilt fremmed mann beskyldte de for å lyve om noe så vondt? En fremmed mann som sa at jentene bare ville ha oppmerksomhet, når de egentlig prøvde å kjempe for en god sak?

Hva hadde du gjort om en av jentene ble kalt stygg, ekkel og feit hver eneste dag på nettet? Ville du sagt: «Jaja, vennen, han som skrev det fikk sikkert litt adrenalinkick, det må være lov. Vi må få lov til å kose oss litt vi menn og.»

Du kan forøvrig droppe uttrykket «såkalte nettrollingene», Tafsemester. For det første er det feil, det heter nettroll. For det andre er det ikke noe «såkalt», det er reelt. De finnes overalt, og du er en av dem.

Mange går igjen

Jeg har nemlig sett deg før, Børre Tafsemester Bjerkland. Mange ganger før.

Etter kun seks måneder i Nettavisen er det faktisk ganske mange jeg kjenner igjen. Dere kommenterer ofte på de samme sakene, og de som omhandler kvinner er blant favorittene. For dere hater kvinner, ikke sant? Hater jenter som har selvtillit til å rope litt høyere, til å vise seg frem eller komme med sin mening. Da rister dere av sinne i den mørke kjellerstua dere sitter i, før dere hamrer løs på tastaturet for å sette oss på plass.

Dere var der da Romerikes blad skrev om Ida, som blogget som sexlivet som småbarnsforeldre. En 24-årig kvinne som skriver om sex! Hvordan våger hun?!

«Ser ikke ut som hun svelger sperm...» (kommentert av «Børre Tafsemester Bjerkland»)

«Merkelig hvor stor trang de fleste kvinner har for å vise fit....a. Kvinnegruppa ottar har en lang vei.» (kommentert av «Ballalaika»)

«La meg utfylle: Nettavisen er dessverre skjemmet av kvinnelige hjernedøde bloggere og kvinnesentrert, østrogenmasurbasjon opp og ned i mente! Ja, dere kan lære litt av våre nye landskvinner...» (kommentar av «Stayhard»)

Jeg kunne fortsatt i mange dager. Kunne kommet med hundrevis av eksempler på en rekke forskjellige artikler. Jeg jobber tross alt for et kvinnemagasin, så jeg ser mye.

Mener de fortjener det

Veldig ofte må vi bare fjerne kommentarfeltet. Spesielt i saker som omhandler kvinner.

Jeg har jo fått høre det selv også. På min tidligere blogg fikk jeg høre at jeg var dum, blond, stygg og grusom - alt på samme tid.

«Jeg håper AIDS eller lignende tar livet av deg,» skrev en. Da lo jeg bare. Men samme kveld gikk jeg litt fortere hjem fra bussholdeplassen, og før jeg la meg sjekka jeg at døra var låst tre ganger. 

Jeg skjønner at man som kvinne blir redd for å mene ting. Man vet jo hva som kommer fra nettrollene. Jeg vet at Tafsemester Bjerkeland mener at de som stikker seg frem bør tåle slike kommentarer. Det har han sagt til VG.

- Er folka voksne og stikker hue fram, tenker jeg at de tåler det og fortjener det, sa Tafsemesteren.

Hun 18-åringen som jeg møtte i går mener noe helt annet. Hun sliter med spiseforstyrrelser, depresjoner og sosial angst på grunn av kommentarer fra mennesker som mener hun fortjener det - bare fordi hun har en blogg.

Se dere i speilet, nettroll. Ta innover dere at dere ødelegger andres liv og skam dere.

Skam dere resten av livet.

Tja... ungen var vel sulten, da?

Saken om amerikanske Jessica som ammer både sønnen og sønnens lekekamerat har nådd Norge. Hele verden har klikka, enten fordi de synes det er kjempeekkelt eller fordi de synes det er fantastisk (og mener alle som sier æsj er trangsynte idioter).

Den umiddelbare reaksjonen hos de fleste i redaksjonen var cirka sånn:

- ÆSJ! Så jævlig ekkelt! Ammer hun andres barn?

- Herlighet, det er IKKE innafor! Æsj!

- Hvis noen hadde amma min unge hadde jeg klikka!

Min reaksjon, derimot, var cirka sånn: - Tja...ungen var vel sulten, da?

Sult = breakdown

Nå skal det sies at jeg respekterer sult mer enn gjennomsnittsmennesket. Jeg takler ikke å være sulten, rett og slett. Først får jeg vondt i magen, så blir jeg kvalm, deretter begynner jeg å skjelve, så får jeg hodepine og helt til slutt så ser jeg knapt hvem som står fremfor meg. Jeg er i tillegg skjeløyd, så det ene øyet glir helt ut i løpet av få minutter. Så kommer tårene.

Nå har jeg ingen barn selv, og innser at det kanskje er derfor jeg har et så avslappa forhold til amming. Jeg forbeholder meg derfor retten til å fullstendig endre mening etter jeg selv eventuelt får barn. Dette med amming skal jo være en veldig intim opplevelse, har jeg hørt, og da kan det jo plutselig hende at jeg absolutt ikke vil dele den med andre når det er mitt eget barn det er snakk om.

Men instinktivt så tenker jeg at det ville vært OK å amme barnet mitt i et tilfelle der:

1. Barnepasser var en nær venninne eller en av mine søstre.

2. Barnet hadde grått og hylt av sult relativt lenge.

3. Barnepasser hadde prøvd med flaske/grøt, men barnet nektet å spise det.


For ungen er det jo sånn at mat er mat. Det er jo bare for oss voksne at dette eventuelt blir skikkelig ekkelt.

Jeg ville naturligvis ikke gitt ungen min til en halvskitten uteligger med puppen ute på Karl Johan. Ei heller ville jeg i tide og utide oppfordret andre til å amme mine barn mens jeg var en liten tur på SATS. Men jeg brekker meg ikke ved tanken på at andre skulle ammet babyen min.

Mat er mat, og sex er sex

Mødrene i redaksjonen mener jeg er helt tullete. Én av de mente at hvis jeg kunne si at «mat er mat», så kunne hun si at «sex er sex».

- Altså, det blir jo det samme som om at jeg skal ha spist lunsj med kjæresten din, for så å komme til deg etterpå å si: Du, jeg og typen din drakk litt kaffe, men så fikk han så fryktelig lyst på sex! Så jeg sa bare at «jaja, du får putte den inn ei lita stund, da». Det var jo ikke noe annet å gjøre, han hadde SÅ lyst på sex! Etterpå roa han seg veldig altså, sovnet med én gang.

Så vi ble ikke helt enige. Men én ting er jeg i alle fall sikker på etter å ha hatt denne diskusjonen: Jeg ville ALDRI ammet noen andres barn uten å spørre. Da kan jeg jo risikere at de forfører kjæresten min som hevn.

 

hits